Bildet viser vraket av et fly i Brunlanes

Månedens bilde i november

Månedens bilde i november forteller om en dramatisk hendelse fra krigens siste dager. Situasjonen var sjeldent veldokumentert, og derfor velger vi å la denne saken ledsages av noen flere bilder (i bunnen av artikkelen).

Dramatiske døgn i Brunlanes

En av de mest dramatiske situasjonene under andre verdenskrig her i distriktet fant sted i Brunlanes den 21. april 1945. Et amerikansk bombefly med en besetning på ti ble beskutt og måtte nødlande. Den dramatiske hendelsen er blant annet beskrevet i Arne Skouens film «Nødlanding» fra 1952, med Henki Kolstad i hovedrollen. Interessen for denne hendelsen har vært stor i lokalsamfunnet, og hvert år blir redningsaksjonen markert ved minnesteinen ved Halle mølle.

Larvik Museum mottok for en tid siden en serie fotografier som viser tyske soldater ved vraket av det amerikanske bombeflyet ved gården Eikelund i Brunlanes. Disse bildene er månedens bilde i november.

Flystyrten ble opptakten til en dramatisk jakt på de ni amerikanerne som hadde overlevd møtet med bakken.

En internasjonal operasjon

Natten i forveien hadde flyet tatt av fra Harrington Airfield Northampton i England. Flyet var av typen B-24 Liberator og var en del av den såkalte Operasjon Carpetbagger. Denne operasjonen var ledet av den amerikanske hærens luftvåpen, og hadde til hensikt å forsyne motstandsbevegelsene i besatte land med våpen og annet krigsviktig materiell. Fra januar 1944 til slutten av krigen slapp gruppen spioner og forsyninger til motstandsbevegelsene i Frankrike, Belgia, Nederland, Danmark og Norge.

Over Risør ble flyet angrepet av et tysk Messerschmitt-nattjager. Drivstofftankene tok fyr og en av motorene stanset. Piloten forsøkte å få flyet høyere opp i lufta etter sammenstøtet, men måtte oppgi forsøket da flyet hadde for store skader. I stedet ga han ordre om at mannskapet skulle komme seg ut.

Mannskapet kastet seg ut i fallskjerm, og flyet gikk i bakken med et brak over gården Eikelund ved Hallevannet. Flyets Radar-Bombardier Stephen J. Marangas fant ikke sin fallskjerm og forsøkte en stund å klamre seg til en av de andre. Rykket som kom da fallskjermen åpnet seg var imidlertid så kraftig at Marangas ikke klarte å holde seg fast lengre, og dermed ble han drept i møtet med bakken. De andre ni overlevde landingen, selv om tre av amerikanerne brakk beina i landingsøyeblikket.

Vitner forteller

I 1995 fortalte Harry Sandene, som bodde like ved, følgende til journalist Per Nyhus:
«Jeg var vel en av de få som så flyet mens det ennå var i lufta. Det gjorde en venstresving over Halle og Åres og sto allerede i brann. Så dette voldsomme braket og ildhavet. Halvpåkledd styrtet jeg ut. Så hørte jeg en serie smell fra det brennende flyet – mitraljøser som gikk av i varmen. Ingen ble truffet, men låveveggen ble en del pepret».

Halvannen time etter at flyet hadde styrtet kom tyske soldater fra Oddane Fort til gården der flyet hadde styrtet. Søskenparet Karen og Harry Sandene fortalte til Per Nyhus at det tok overraskende lang tid før tyskerne kom til åstedet. «De første kom rundt klokka fire, åpenbart preget av gårsdagens feiring av Hitlers fødselsdag. Litt etterpå kom gestapofolk fra Larvik, stilte oss opp på linje, visiterte og avhørte grundig en for en. Tyskerne rekvirerte rom hos oss og bodde her i flere dager etterpå for å holde vakt over flyet» Flere hundre soldater ble delt inn i mindre lag, og hele Brunlanes ble finkjemmet på jakt etter de amerikanske flygerne.

I dekning

Amerikanerne fikk imidlertid god hjelp av både lokalbefolkningen og Milorg. Johannes Aske var sjef for Milorgs 3. tropp i Brunlanes, og fikk raskt melding om ulykken. Til Østlands-Posten fortalte han: «For meg ble det en farting uten like den dagen, på sykkel langsetter landeveiene, på beina gjennom skau og utmark og i båt over til Tjølling.» Han fortalte videre: «Det var tyskere overalt i Brunlanes den nærmeste tiden etter nødlandingen. Jeg kan nevne at en lastebilsjåfør som deltok i operasjonen ble stoppet fem ganger av tyske vaktposter under en tur fra Tanum til Aske.»

Det lyktes Milorg å frakte til sammen syv av amerikanerne i sikkerhet i Sverige. Claude Mc Clure Jr og Ralph Maassen ble skjult i Tanum kirke, før de etter noen dager ble fraktet over til Sverige. Arthur Greenwood og Jack Divine hadde begge brukket beina, og ble arrestert av tyskerne. De ble brakt til Rikshospitalet i Oslo, og befant seg under tysk overvåkning der fram til krigen var over noen uker senere.

Kilder:

Østlands-Postens frigjøringsjubileumsbilag, 8. mai 1995, s. 10 og 11. Artikkel av Per Nyhus.

Magne Hvilens nettside Tiger’s Revenge. Norway, April the 21. – 1945. Her har han samlet brev og dokumenter knyttet til nødlandingen, samt beretninger fra noen av de overlevende amerikanske flyverne.

Foto: Larvik Museum/Vestfoldmuseene