Utforsk Larviks historie

  • Alle
  • Artikkelserie i Østlandsposten
  • Byhistorie Larvik
  • Det angår også deg
  • Grevskapshistorie
  • Herregården i Larvik
  • Hvalfangsthistorie og sjøfart
  • Industri og næringsliv
  • Jernverkshistorie
  • Kvinnehistorie
  • Mat og helse
  • Prosjekter
  • Skolehistorie
  • Våre samlinger
Bildet i svart/hvitt viser en kvinne som avlegger stemme for første gang ved valget i 1910. Foto: Oslo Museum

I 2013 var det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Allerede i 1886 ble det foreslått for Stortinget at kvinner også måtte få mulighet til å stemme, men forslaget ble avvist. Motstanderne hevdet at stemmerett var imot kvinners natur og at det ville føre til at familier og hjem gikk i oppløsning.

Bildet viser skolegutter i Herregården i 1880-årene.

Høy temperatur i skoledebatten er ikke noe nytt, heller ikke harde tak om skolens lokalisering. Skolen speiler samfunnet, og historien om skolen bringer oss tett på verdier, ideologier og menneskesyn.

Bildet i svart/hvitt viser et malt portrett av Greve Frederik Ahlefeldt Laurvig.

Frederik Ahlefeldt-Laurvig arvet i 1791 grevskapet fra sin far. Han besøkte Larvik sommeren 1793, uten å få noe dypere kjennskap til grevskapet sitt. I denne perioden lå mye av makten hos overinspektøren og grevens forvaltere.

Bildet i svart hvitt viser to portrettbilder av Olga og Erika Hassel.

Blant de første forkjemperne for kvinnelig stemmerett i Larvik var søstrene Olga og Erika Hassel. Søstrene var begge født i Porsgrunn, men flyttet til Larvik og bodde sammen med sine seks søsken i huset Willemannsruhe på Nanset.

Bildet i svart/hvitt viser bybildet med provianthuset ruvende midt i, fra 1881.

Larvik har mange minner etter de danske adelsmenn og grever som grunnla og bygde opp bysamfunnet. Noen er fortsatt godt synlige i bybildet, som Herregården og Laurvig Hospital. Andre finnes i dag bare på kart, bilder og i arkivene. Slik er det med Fritzøe Provianthus.

Bildet viser trebegbyggelse med et tregjerde rundt.

Larvik museum deltar i prosjektet «The wooden treasure».

Bildet viser Larvik som attraksjon anno 1880

På Larvik Museum har vi denne sommeren valgt å lette litt på lokket og stikke fingrene inn i det ukjente og uteglemte Larvik på 1600- og 1700-tallet.

Illustrasjonsbilde samlingen Larvik Museum

I 1995 ble de to foreningene konsolidert inn i dagens Larvik Museum samtidig som museet overtok forvaltningen av de eksisterende samlingene bestående av gjenstander, foto og arkivmateriale.

Bildet viser et kart over Herregårdshagen.

Herregårdshagen i Larvik (eller residenshagen) var Norges første og største barokke hageanlegg. Hagen ble påbegynt parallelt med bygningen og var sannsynligvis ferdig anlagt i 1680.

Bildet i svart/hvitt viser Ingvart Kristian Halvorsen sammen med sin arbeidshest og ølvogn.

Ølkjøreren har alltid hatt en sentral rolle i bryggerienes salgsbilde. Stort sett har all salg av øl gått gjennom ølkjøreren, som hadde sine faste ruter med faste kunder, levering og panting.

Bildet i svart/hvitt viser en hest som trekker en ølvogn i Storgata i Larvik.

Fra å være en tilnærmet fri næring på 1800-tallet, ble bryggerinæringen raskt en sterkt lovregulert næring på begynnelsen av 1900-tallet.

Bildet viser Buggegården, en tømmerbygård i Larvik

I dag er «Buggegården» i offentlig eie, og slik har situasjonen vært siden 1875. Men opprinnelsen er en helt annen, og gamle protokoller og fotografier har en interessant fortelling å by på.

Bildet viser årringer i en tømmerstokk

Januar 2014 ble søknaden om prosjektet The Wooden Treasure. Preserving heritage design future innvilget sammen med en rekke andre søknader i det polske kulturutvekslingsprogrammet «Promotion of Diversity in Culture and Arts within European Cultural Heritage».

Bildet viser en gravplate i Verksgården.

Tidligere har vi skrevet om funn av av gravplater på parkeringsplassen ved verksporten på Langestrand, eller parkeringsplassen til Spenst, som den like gjerne kalles i dag. Ingen husket dengang at dette var gammel kirkegårdsgrunn, og stor var forundringen da to massive jernplater stakk opp av bakken.

Bildet viser den røde fasaden til Larvik Sjøfartsmuseum.

Ved Skottebrygga stikker et rødt hus seg nesevist fram i mot januarsnøen. Det har antagelig skilt seg ut helt fra det ble bygd tidlig på 1700-tallet. På grunn av fargen, men også fordi det ble bygd av hollandsk teglstein. I dag er bygningen kjent som ” Larvik Sjøfartsmuseum” eller også ”Den gamle tollbod”.

Bildet i svart/hvitt viser Larvik Bryggerier fra 1900.

Før 1800-tallet hadde ølbrygging vært drevet som et håndverk. Med dampmaskinen, og noe senere kjølemaskinen, markerte man overgangen fra håndverk til industri.

Bildet viser et malt portrett av greve Frederik Ludvig Danneskiold Laurvig.

Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig var sønn av Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig og Ulrike Eleonore Reventlow. Etter endt utdannelse og en lengre utenlandsreise, og da faren døde i 1754, arvet han Larvik grevskap.

Bildet viser en bok med tittelen Jarslberg Hovedgaard.

Grevskapet Griffenfeld ble opprettet for Peder Schumacher, greve av Griffenfeld, i 1673. Gården som var sentrum i grevskapet het opprinnelig Sem og var lensresidens i Tønsberg len frem til 1660. Griffenfeld falt i unåde, og stattholderen Ulrik Frederik Gyldenløve kjøpte grevskapet i 1679.

Bildet viser åtte mennesker som ser seg rundt i Nevlunghavn.

Den 26. og 27. juni hadde Larvik museum besøk av våre polske partnere i prosjektet «The Wooden Treasure. Preserving heritage design future». 

Bildet viser den rødmalte Herregården. Foran er brannvesenets stigebil godt i gang med å heise ting ut fra loftsvinduet.

I disse dager bringer vi rester av en snart 100 år gammel historie, som igjen forteller en enda eldre historie, frem i lyset igjen. På Herregårdens loft lå flere stabler med bygningsmaterialer og ventet på oss.

Bildet viser ett av rommene i Herregården.

Herregården i Larvik ble bygd av Norges stattholder og Larviks første greve, Ulrik Frederik Gyldenløve, og sto ferdig innredet i 1677. Fortsatt er noen rom bevarte fra den eldste fasen, mens de fleste rom i hovedbygningen har malte interiører fra 1730-årene.

Bildet i svart/hvitt viser Østre brygge i 1875.

Visste du at den lave, grå og ganske uunselige bygningen ytterst på Vestre brygge har jubileum i år? 100 år gammelt er Pakkhuset blitt, men dagens jubilant skaper neppe de store overskriftene i byens avis eller blir stående i historien som eksempel på fremragende arkitektur.

Bildet viser den dobbelte masovn som skulle erstatte Langestrand kirke og kirkegård

Vi vet ikke hva som fortsatt ligger igjen av murer og graver under asfalten.

Bildet viser inventar, personal og kunder i en kolonial på Torstrand i Larvik i ca 1915

Larvik Museum forvalter ca. 200.000 fotografier, for det meste negativer, men også en stor del positive kopier.

Bildet viser ett av de fargerike rommene i Herregården, med fokus på det utsmykkede taket.

Herregården i Larvik eies av Larvik kommunale eiendom KF, men ivaretas og drives som historisk anlegg av Larvik Museum. Bygningen ble fredet i 1923. Overordnet for planen er Herregårdens status som et nasjonalt kulturminne og bruken av anlegget til museumsformål i nesten 100 år.

Bildet viser et sjøkart fra 1500-tallet over norskekysten

"Byen før byen" var en utstilling om Larvik bys tidlige historie.

Bildet i svart/hvitt viser gartnerboligen 1886, til venstre i bildet

I det siste har diskusjonen gått høyt fra kommunestyrets talerstol og i media knyttet til rivingen av det gamle Larvik gymnas. Under jorden hviler imidlertid stemmer som ingen lenger hører og de færreste vet noe om.

Bildet viser Elias Sachnowitz og Sofie Kristensen

En digital fortelling med utgangspunkt i et postkort fra mars 1943. Dette er Larvik Museums bidrag i markeringen av frigjøringsdagen 8. mai 2020.

Bildet viser Wilsters kart fra 1688. Utsnitt.

«Hvor der før var de skjønneste blomsterkvarterer, der er nu kun sådd de dødes ben.»

Bildet i svart/hvitt viser et portrett av Augusta Abrahamsen.

Augusta Abrahamsen (født Falkenberg) ble født i Valle i Setesdal den 18. desember 1861. Hun tilbrakte barndommen sin i Flekkefjord, men flyttet til Larvik i ungdomsårene, og tok artium der i 1880.  I Larvik var hun best kjent som kona til Lars Kristian Abrahamsen som var sakfører, venstremann og senere stortingsrepresentant og statsråd. Men uavhengig av mannen sin satte Augusta Abrahamsen sterke spor etter seg i Larvikssamfunnet.

Akvarell fra 1783 som viser Rødbroen. Utsnitt.

Visste du at Larvik en gang hadde ei elv som het Lilleelven?

Bildet viser et avisutklipp.

Larvik og omegn museumsforening (LOMF) ble stiftet i 1916. Behovet for å få etablert et bymuseum i Larvik ble diskutert flere ganger i begynnelsen av 1900 tallet, men noen allmenn oppslutning om forslagene ble det ikke.  

Bildet viser permen på fire meget gamle arkivbøker i mørke farger. Bøkene ser svært slitt ut.

To av museets viktigste oppgaver er å ta vare på og formidle.

Bildet viser et malt portrett av Ulrik Fredrik Gyldenløve.

Ulrich Friedrich ble født i Holstein sommeren 1638. Han var sønn av kong Frederik 3 og adelskvinnen Margrete Pape. Som gutt ble han hentet til slottet i København og var siden i kongens tjeneste.

Bildet viser Sverdrupmoloen i forgrunnen. Innenfor ligger hollenderskuter som var innom Larvik flere ganger i sommerhalvåret for å hente tømmer.

I 1857 fikk lesere av Jarslberg og Laurvigs Amtstidene gjentatte ganger servert saftige avisinnlegg med til dels sterke personangrep til ettermiddagskaffen.

Bildet i svart/hvitt viser et portrettfoto av Arnold Jacoby.

I juli 1945 kom Herman Sachnowitz hjem til Larvik som den eneste overlevende i sin familie.

Bildet viser et utsnitt fra en faksimile fra ØP 6. januar 1974.

På vei ut fra Verksgården, gjennom den store jernporten, har du kanskje lagt merke til to store svarte jernplater festet på portnerboligene som ligger på hver sin side av veien. Går du nærmere vil du se at dette er gravplater fra 1700-tallet, og spørsmålet er da: hvorfor henger de der? For å finne svaret på det må vi gå tilbake til et avisutklipp fra 1974.

Bildet viser Sanden sett fra syd juli 1967.

Hvordan er det med hukommelsen, husker du «Wallbor’n», «Balleskuret», «Fyrhuset» og trelastlagrene? Eller er de allerede visket ut av minnet? Tenker du noen gang på hvor kort tid det er siden bygningene og industrien forsvant fra området, der du rusler på vei over til Bølgen for å nyte kveldens kulturtilbud?

Bildet vise et malt portrett av Ferdinand Anton Danneskiold Laurvig.

Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig var nummer åtte i rekken av Ulrik Frederik Gyldenløves barn med Antoinette Augusta von Aldenburg. Han ble født i 1688 og ble greve av Larvik bare 16 år gammel.

Bildet i svart/hvitt viser En av æresportene i anledning åpningen av Grevskapsbanen 13. oktober 1881.

Det er spennende tider i Larvik. Alle som kjenner sin lokalhistorie vet at transportløsninger har vært tema for byen helt tilbake til grevenes tid.

Bildet viser en gravering av forfatter Mary Wollstonecraft

Allerede i 1730-årene ønsket skippere og handelsborgere forbedringer fordi den åpne fjorden ble regnet som farlig.

Bildet i svart/hvitt viser et maleri av Greve Christian Ahlefeldt Laurvig.

Christian Ahlefeldt var sønnesønn av Ulrik Fredrik Gyldenløves datter. Da Christian Conrad Danneskiold Laurvig i 1783 døde uten mannlige etterkommere, arvet han grevskapet i Larvik. I1785 fikk han tillatelse til å ta navnet Ahlefeldt-Laurvigen.

Bildet viser et malt portrett av greve Christian Conrad Danneskiold-Laurvik.

Den nye greven var typisk for sin tid. På den ene siden vel orientert om tidens mekaniske eksperimenter, på den annen side en ustoppelig libertiner.

En septemberdag i 1653 skjedde katastrofen som ble stående i Larviks historiske bevissthet som mye mer enn minnet om et jordras. Hendelsen som la den prektige herregården Fresje i grus og senket den i dypet av Farrisvannet innevarslet også en ny tid.

Bildet viser byens første fattighus, som lå ved siden av Torstrand skole og ble bygd i 1840-årene. Foto fra Per Nyhus' bildesamling.

Den 26. oktober 1742 satt fem alvorlige menn sammen i byfogdens hus. De diskuterte fattigvesenet i Larvik by og ufordringen med skole for fattigfolks barn. Få dager i forveien hadde grevens stedfortreder, oberinspektør Fabricius, ved offentlig trommeslag gjort kjent at den statlige ordningen som skulle løse det alvorlige samfunnsproblemet med tiggere var igangsatt.

Bilde viser en fargerik tapet fra Herregården

I nesten 100 år har to ruller med tapet ligget ganske anonymt på Herregårdens loft.

Bildet viser en eldre tegning av Herregården.

Herregården i Larvik ble fredet i 1923, bare tre år etter at Lov om bygningsfredning ble iverksatt. Anlegget som ble påbegynt i 1674 kom for alvor i fokus etter riksantikvar Harry Fetts besøk i 1917. Larvik kommune ble eier av bygningen og den tilhørende hagen i 1821.

Bildet viser den røde Herregården i snø. Fotograf Vidar Askeland

For noen dager siden besøkte vi kolleger på Københavns Museum for å høre hvordan byen bruker sin historie, og hvordan kulturarvinstitusjoner som for eksempel museer bidrar til dette.

Bildet viser den gamle skolestua med elever i.

Er du nysgjerrig på hvordan det var å gå på skolen i gamle dager? I Herregården kan du besøke en rekonstruert skolestue fra andre halvdel av 1800-tallet.

Bildet viser Kirkestredet 5 i Larvik.

Før jernbanen ble anlagt i 1881 var Kirkestredet en forlengelse av byens hovedgate, Storgaten, som følger strandlinjen vestover mot Langestrand. Murhuset er et av Larviks eldste og antagelig oppført i 1714. Det ble trolig totalskadd i brann i 1728 og gjenoppført som bolig et par år senere av bygningsinspektør i grevskapet, Johan Andreas Blume.

Bildet viser en kollasje av tre gamle bilder. Det første viser en bok om grevskap, de to andre er malerier av våpenskjold og en greve.

Den 29. september er en dato som bør stå uthevet i den lokale kalenderen. Det er en historisk merkedag for deler av Vestfold, og aller mest for Larvik.

Bildet viser et maleri over Larviksfjorden

Herregårds- og grevskapshistorie et sentrale forsknings- og formidlingsområder for Larvik Museum. Ulike egenskaper bidrar til at Larvik som grevskap og residensby er en sjeldenhet i norsk historie.

Bildet viser trearkitektur i Lublin.

I januar 2014 ble søknaden om prosjektet «The Wooden Treasure. Preserving heritage design future» innvilget sammen med en rekke andre søknader i det polske kulturutvekslingsprogrammet «Promotion of Diversity in Culture and Arts within European Cultural Heritage».

Bildet viser et gammelt kart over Larvik.

I 2015 kunne Larvik ha feiret 350-års jubileum, noe som nok er ukjent for de fleste. Midt mellom fjorårets viktige og nasjonale feiring av grunnloven og neste års markering av slaget ved Nesjar, har vi god grunn til å jubilere. Så hvorfor gjør vi det ikke?