Bildet viser en illustrasjon av et stettglass med ansikt.

Vi er grønne og skjønne på stett

«Vi er seks grønne, skjønne glass og vi liker å stå til pynt. Vi vil  bli behandlet pent og vi vil helst være fylt opp av god vin. Det skal ikke være noe tulle-vin, det skal være rhinskvin.»

«Klarer du å si rhinskvin? Øv deg på å si: rhinskvinsglass. Klarer du det er du god til å artikulere. Vet du forresten hva det betyr? Det kan du finne ut. Det står i ordboken, eller du kan spørre en voksen. Vær oppmerksom på at ikke alle voksne kan svare, det kan være fordi de ikke er så flink med nettopp artikulasjon.

Finere enn oss er det ikke lett å bli. Som du ser, vi har blitt behandlet pent i alle år, vi har bare noen små hakk her og der, men de små glassblomstene vi har på stetten har vi i god behold. Vi er nesten like fine som da vi var nye og det skal jeg si deg, vi er nærmere to hundre år gamle. Det er sjeldent noen på vår alder holder seg så godt som oss. Dessverre er vi såpass gamle at vi sliter med hukommelsen.

Ja, vi har prøvd å hjelpe hverandre å huske hvor vi kommer fra, men det husker vi altså ikke. Heller ikke hvem som har eid oss. Det gjør ikke så mye, vi har nok med oss selv. Vi har nok med å ta oss bra ut her vi står i glassmonter på museet, men vi savner å være lekre glass på et bord. Et stort bord dekket med hvit duk, nydelig blomsteroppsatser, tallerkener, gafler, kniver og skjeer i sølv. Rundt bordet skal det sitte pene damer i vakre kjoler, kjekke menn i flott dress. Damene skal ha oppsatt hår og smykker med edelstener og diamanter.

Sukk, det savner vi. Nå står vi her i utstillingen og blir beundret av alle mulige mennesker som har hår i alle retninger, rare sko på beina og fargerike klær og veldig ofte går menneskene i noe som kalles olabukser! Nei, den slags gikk verken damer eller menn med i vår ungdom. Å, som vi savner den tiden, men interessant er det å være over to hundre år og observere folk i 2012.»

Vi er seks grønne og skjønne på stett.
Illustrasjon: Hans Jørgen Sandnes, Sandnes Media.