Foredrag: Hevndrap - fra plikt til forbud

Den norrøne mytologien, sagaer og de eldste lovene fremhever prinsippet om at hevndrap var ønskelig. For den krenkede part var det mindre ærefullt å ta imot økonomisk oppreising, da bar du din avdøde slektning i pengepungen. Folk hadde lov til å ta hevndrap

i forbindelse med drap, sex, og tjuveri, ja selv ord kunne drepe. Dersom en person for eksempel sa om en annen mann at vedkommende var en trell (slave) eller kalte en kvinne for ei hore, var hevndrap tillatt.

Frem mot Landslova i 1274 blir den lovlige retten til hevndrap gradvis innskrenket i lovverket, noe kongemakt og kirke hadde felles interesser av. Kongen ville ha hånd om rettshåndhevelsen alene, uten at privatpersoner skulle ordne opp seg imellom i alvorlige saker, og kirka med kristendommen introduserte nye prinsipper der en urett skulle tilgis og der folk som ble krenket skulle snu det andre kinnet til. Her var det med andre ord mye nytt å forholde seg til, og det er nok ikke før utover i seinmiddelalderen at nye normer blir internalisert hos folk flest.

Anne Irene Risøy er professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge, og er spesielt interessert i lover og konfliktløsning i vikingtid og middelalder.

Foredraget starter kl 18.00 og arrangeres i samarbeid med Midgard Vikingsenters Venneforening.

Inngang til foredraget er inkludert i ordinær museumsbillett.

Velkommen til foredrag!