Gildehallen ved Midgard vikingsenter er bygget slik vi tror en hallbygning fra yngre jernalder kan ha sett ut. Målet med bygget er å gi et best mulig inntrykk av livet inne i hallen. Det kanskje viktigste enkeltelementet i hallen er høysetet.
Mellom Horten og Åsgårdstrand ligger Borre. Med en strategisk beliggenhet som gir kontroll over transport av mennesker og varer på Oslofjorden.
Dette innslaget om gravfeltet på Borre er Midgards bidrag i markeringen av frigjøringsdagen 8. mai 2020.
Artikkel av Terje Gansum publisert i Oslo Arkeologiske Serie vol. 10. Artikkelen omhandler vikingtidens hallbygninger som multifunksjonelle bygninger.
I den vakre Borreparken, like nedenfor Midgardsenteret, ligger Nordens største samling av storhauger fra yngre jernalder.
«Hauglagt – vikingenes gravskikk på Gulli» var en utstilling som stod på Midgard vikingsenter 2011 til 2017. Her kan du lese publikasjonen utgitt i forbindelse med åpningen.
«Historie og spor av fortid har alltid fascinert meg og gir en ekstra dimensjon til hvordan jeg betrakter livet og naturen. Dette forsøker jeg å gjenspeile i mine motiver.»
Gravhaug over en dronning? Åsted for menneskeofring? Oseberghaugen holder på sine hemmeligheter. Men nye analyser avslører noen av dem.
Er det mulig arkeologisk å studere en tankefigur som verdenstreet Yggdrasil i den norrøne mytologien?
Spesielt var det da en elleve år gammel gutt fant en liten gullring like ved stedet hvor Skipshaugen lå.
Gjenstanden er arkeologiens legitimeringsgrunnlag, men arkeologi er mer enn gjenstandsstudier.
Hypoteser om hvordan Borrehaugene forholder seg til andre storhauger med samme tidsavsnitt.
Hvordan kan vi forstå konsentrasjonen av store gravhauger i Oslofjordområdet, det gamle Viken?
Her presenteres dagbøkene, fotomaterialet og brevene for å belyse dette rike vikingtidsfunnet.
Kaupang var en handelsplass (en kaupang) som lå ved Kaupangkilen i Viksfjord, fem kilometer utenfor Larvik. Kaupang betraktes som Norges første by, og man antar at det på 800-tallet kan ha bodd 400–600 mennesker der.
Osebergskipet ble utgravd sommeren 1904 i Slagendalen i Vestfold, av arkeolog Gabriel Gustafson.
Gokstadskipet ble bygget mellom 885–892 e.Kr. Det er ca 23 m langt og ca 5 m bredt. Det kunne seiles og ros. På hver side av skipet er det 16 årehull. Totalt, med styrmann og utkikk, besto mannskapet av 34 personer.
