Edvard Munchs mange hus

Bildene over er fra Munchs hus i Åsgårdstrand, eksteriør og interiør. Foto: S. Sakkariassen / M. Wolday.

Sommeren 1889 starter for alvor Munchs livslange forhold til Åsgårdstrand, her omtalt av Pola Gauguin:

«Det var sommeren 1889 at Munch for første gang slo seg ned i Åsgårdstrand, den lille flekken i Norges land som på mange måter skulle få så stor betydning for ham. Vi kan på et vis si at med Åsgårdstrand går landskapet inn som et levende ledd i hans kunst. Og med det også sommeren og solen. Fargen hans får en større fylde … »

Familien leier nå Thorines hus, idag Edvard Munchsgt. 33.

Edvard Munch skriver til tante Karen:

«Jeg har ikke kunnet finne et slikt sted som vi snakket om – men jeg har derimot leid et hus – et svært hyggelig hus like ved sjøen et stykke fra selve Åsgårdstrand med have og for seg selv. Prisen er 70 kr for sommeren og 3 utmærkede pene værelser. Det er et forferdelig hyggelig og vakkert sted, det er den deiligste luft her nede.»

En rekke malerier viser hvordan Munch begynner å utforske den strandlinjen som i de påfølgende år nærmest skulle bli hans varemerke fra Åsgårdstrand. I bilder som «Inger på stranden» og «Aftenpassiar», er det søsteren Inger som står modell.

Edvard Munch tilbringer tiden sammen med andre kunstnere, som Hans Heyerdahl, Sigurd Bødtker, og Christian og Oda Krogh. Munch er fadder for sistnevntes sønn Per når han døpes i Borre kirke.

I årene fremover leier Munch seg inn på ulike pensjonat før han kjøper sin første eiendom i 1898. I dag kalt Munchs hus.

Etter somrene i Thorines hus, leier Edvard Munch seg inn på forskjellige steder i Åsgårdstrand, før han kjøper sitt «Lykkehus» i 1898, og får oppført atelier på eiendommen i 1899. Etter huskjøpet er det som om Munch får et enda sterkere forhold til stedet. Han beskriver selv følelsene rundt det å ha sitt første eget hjem:

«– Det var besynderlig at være så hos sig selv – i sitt eget Hus. Ingen behøvet at forstyrre ham. Det var hans Eiendom – Stort hadde det jo ikke kostet og fint var det ikke, men hans og der ute i Haven var alle Trærne hans – Stenene – Fuglene – Stranden – og Vandet der skyllet mot Stenene. Det var hans Himmel derover og hans Stjerne –.»

Venn Christian Gierløff skriver levende om Munchs forhold til stedet:

«Åsgårdstrand, sjasminbyen! Syrinenes og sjasminenes by.  – Fredens hjem.» – – Åsgårdstrand er stedet for ham!» –Videre om huskjøpet i 98: «Dette var og ble den lykkeligste dagen i Edvard Munchs liv. En ny tidsregning. En grunnvoll. Ankergrunnen. Og frukttrær, bærbusker, sirlige blomsterbed med asters og levkøyer. En ren gullgruve av en velpleiet kjøkkenhage i fullt flor langt ned i jorden. Syriner og sjasmin. Vegg i vegg med store Fjugstadskogen. Mange koselige, rare gamle folk. Mange søte snille barn. Fred og vennlighet over det hele, og slik månesøyle over havet! – Nei, maken til opprømthet som alt dette skapte i ham! Fredrik den store hadde aldri så lykkelig en dag i sitt Sanssouci, og ikke solkongen i sitt Versailles. –  Munchs Versailles lå den gang på god og rolig avstand fra Åsgårdstrand City. Der omkring hotellene levde tigerstadens kunstneriske beaumonde og store drammensere mer på berlinsk og parisisk maner. Åsgårdstrand og Paris, her kunne han leve billig og uavhengig på markens grøde og noen få sous, og male, male!»

Lengsel etter Åsgårdstrand

Det var til Åsgårdstrand Edvard Munch lengtet til når han var i utlandet. Korresdanse med familie og venner forteller om planer for hagen, om forberedelser og innkjøp, – og om lengsel:

«Jeg er så umåtelig lei av reiser og utstillinger – og har stor lengsel etter mitt hus og til mitt arbeide.»

Sommeren 1885 tilbringer familien Munch i daværende Borre kommune (nå Horten) og han besøker også Åsgårdstrand. Familien leier stedet Grønlia av familien Deberitz, foreldrene til maleren Per Deberitz. Deberitz forteller at han husker at Munch alltid var på farten med store lerreter, at han bl.a. malte bilder av badende gutter på den lange Borrestranden.

Innleder kjærlighetsforhold

Maleren Hans Heyerdahl tilbringer dette året sin første sommer i Åsgårdstrand. Heyerdahl og Munch er en del sammen under ferieoppholdet. Denne sommeren innleder Edvard Munch også et kjærlighetsforhold til den gifte Milly Thaulow (f. Ihlen). Hennes familie hadde sommerhus på Villa Solbakken ved Borre kirke.

Milly kom til å symbolisere Munchs møte med kvinnen:

«Jeg sto for mysteriet kvinnen – jeg så inn i en annen verden.»

Senere litterære tekster av Edvard Munch, hvor han bl.a. skriver om hvordan de møtes i hemmelighet og svermer langs strender og i skogholt i Åsgårdstrand og Borre, om kvaler og gleder ved forholdet, blir ofte fremhevet som bakgrunn for bl.a mange av kjærlighetsmotivene i «Livsfrisen», Munchs store kunstneriske prosjekt i 1890-årene.

Pola Gauguin skriver at Munch må ha følt en dragning mot Åsgårdstrand allerede den gang, at landskapet lokket ham til seg:

«Det er noe rart med veien langs sjøen fra Borre til Åsgårdstrand, det er som den drar folk til seg og får dem til å gå utover. Den lange buede linjen av glitrende lys i strandkanten – som med sine store, avslepne steiner rolig glidende smyger seg ut i sjøen, – er som en perlesnor øyet må følge.»

1887 tilbringer familien Munch på Veierland, hvor de leier seg inn hos familien Paulsen. Her maler Munch «Veierland ved Tønsberg». 

I 1888 er Munch på seiltur. Han kommer bl.a. til Tønsberg, hvor han besøker maleren Karl Dørnberger. Familien Munch leier senere denne sommeren Dørnbergers sommerhus ved Vrengensundet, mellom Tjøme og Nøtterøy. Blant kunstverk som skriver seg fra dette oppholdet finner vi «Laura og Inger i sommersol», «Landhandleren i Vrengen» og «Aftenstund». Munch besøker Åsgårdstrand om høsten.