Det er lite som minner om den veldyrkede og velfylte hagen Edvard Munch overtok da han kjøpte huset i 1898, en hage beskrevet av Munchs venn Christian Gierløff som «en ren gullgruve av en velpleiet kjøkkenhage i fullt flor langt ned i jorden». Hagen ble gjenstand for stor oppmerksomhet fra Munch, av rent praktiske årsaker som et rikt matfat, som rekreasjon og arena for aktiviteter og, ikke minst, som motiv.
Gamle kart og foto fra Munchs tid viser steingjerder mot nord og syd. Mot vest og gaten var det også et påbegynt steingjerde, med en port med et lite stakittgjerde mellom steingjerdet og huset. Munch får oppført et atelier, samt et skur på tomten. Disse to byggene dukker etter hvert opp på kart, og i branntakster for eiendommen. Tomten er da på drøye 1,6 mål og går i noenlunde rett linje ned mot vannet.
Hagen i Åsgårdstrand omtales både i Munchs notatbøker og ikke minst i brevkorrespondanse med familie og venner. Allerede året etter huskjøpet låner tante Karen og søsteren Inger huset.
Karen skriver begeistret om haven og stedet:
"Kjære Edvard! Du kan tro! Kirsebærtrærne er vakre nu med sine mørkerøde bær, der blir en rik høst av dem i år og store er de også. – Vi kan naturligvis i år få solgt en god del" .
Hagen er også tema i de perioder Munch befinner seg i utlandet, og familien er de som nyter godt av eiendommen. Brevkorrespondansen dem imellom handler mye om planlegging av hagen, av praktiske gjøremål knyttet til de ulike årstidene: såing, høsting, gjødsling, innkjøp, beplantning.
Av Munch selv og andre omtales hagen tidlig som usjenert, bortgjemt, en egen avsondret verden som gav ham mulighet til å leve tilbaketrukket.
Hagen finner også veien til både Munchs lerret og notatbøker: