Foto av F16 med droptank fra Nordisk Aviation Products.

AS Nordisk Aluminiumindustri – del 4 (1967–1986)

Med staten som arbeidsgiver.

Selskapet blir statseid

I 1967 begynte et nytt kapittel for Norsk Aluminium Company (Naco) og datterbedriften Nordisk Aluminiumindustri. Da ble selskapet en del av det statseide Årdal og Sunndal Verk (ÅSV). Internasjonalt var det stadig flere bedrifter som kontrollerte alle deler av produksjonen fra gruvedrift til ferdigvarer, men ÅSV hadde ikke denne muligheten. Gjennom fusjonen med Naco fikk ÅSV tilgang på både både på oksid i Høyanger og videreforedling i Holmestrand. Ettersom Naco fikk bauksitt gjennom sin deleier Alcan, kunne de produsere oksid til eget forbruk.

Under ÅSV utviklet Nordisk seg å bli et hovedkontor for forskning og utvikling innen videreforedling av aluminium, og bedriften kjøpte opp flere videreforedlingsfabrikker i Norge, Sverige og Danmark. Nordisk tok initiativ til å danne det det nordiske samarbeidsorganet Skanaluminium, som skulle drive generell produkt- og markedsutvikling. I den forbindelse ble aluminiumforbruket i en rekke land kartlagt, og undersøkelsen viste at Norge lå foran sine naboer når det gjaldt emballasje og kjøkkentøy, men hang etter på transport og bygg. Produksjonen i Holmestrand ble derfor mer konsentrert om halvfabrikata og utvikling av nye produkter. Mange produksjonslinjer ble flyttet til andre deler av det omfattende ÅSV-systemet. Den tradisjonsrike kjøkkentøyproduksjonen ble flyttet til Il-O-Van Moss, som ble kjøpt opp Nordisk og dermed også var en del ÅSV. Det som var igjen i Holmestrand av den gamle «kjøkkentøyen» var stort sett produkter til storkjøkken og melkespann. Istedenfor ble produksjonen konsentrert om roll-bond til kjøleskap og frysere, bildeler, spesialprodukter til transportsektoren og ikke minst materialer til byggindustrien.

Satsning på bygningsindustrien

I 1969 skjedde det et teknologisk gjennombrudd i forskningen innenfor materialer til bygg. I den sammenheng bygde Nordisk åtte eneboliger i aluminium i Holmestrand som fikk stor oppmerksomhet.

Det medførte at kapasiteten på lakkerte bånd ble utvidet, og bedriftens lakkanlegg kunne dermed tilby plater til bygningsindustrien med et større fargespekter og forskjellig overflatebehandling.  I 1972 ble A-taket publisert, og i andre halvdel av 1970-årene ble det satset ytterligere på materialer av denne typen samt bånd til hermetikkindustrien. I 1974 utmerket hermetikkmaterialer seg som en klar profittvinner, og hovedstrategien var dermed å satse innenfor videreforedling av hermetikk- og bygningsmaterialer.

Produksjonssatsingen svarte imidlertid ikke helt til forventningene. Hermetikk møtte konkurranse fra fryseteknologien, og bygningsmaterialer fikk en alvorlig ripe i lakken ved overgangen til 1980-tallet. Det øverste laget med lakk på A-taket var ikke tilpasset nordiske forhold, og slapp igjennom for mye sollys som ødela det underliggende primerlaget. Lakken flasset av og synlige hvite flekker ble resultatet. Erstatningskravene ble en kostbar affære for Nordisk, særlig ettersom aluminiummarkedet var blitt stadig mer preget av lav etterspørsel og synkende priser utover på 1970-tallet.

Produksjonen konsentreres

Overgangen til 1980-tallet bød på utfordringer på flere områder. I 1979 hadde staten fått full kontroll over ÅSV. Det innebar at Nordisk mistet kontakten med det internasjonale forskningsmiljøet i Alcan-systemet, som bedriften hadde vært en del av siden 1945. Nå ble forskningen videreført i samarbeid med norske miljøer, deriblant NTNU og Sintef, og i enda større grad konsentrert om legeringer og produksjonen i valseverket. Dermed ble produksjonen ytterligere konsentrert om halvfabrikata framfor ferdigvarer, og den ene produksjonslinjen etter den andre flyttet ut i løpet av 1960- og 1970-tallet. Tråd og liner, som hadde vært produsert i Holmestrand siden starten i 1919, ble flyttet til Årdal, veisikringsutstyr og akustiske himlinger til Vik i Sogn og i Høyanger overtok Fundo felgproduksjonen til Saab, Volvo, Volkswagen og Porsche, for å nevne noe.

Lokalt ble flyttingen av tradisjonsrike suksessprodukter oppfattet som et svik. Mange av virksomhetens arbeidsplasser og kompetanse forsvant. Samtidig innebar ÅSV-tiden også oppbygging av ekspertise. Blant annet var utvikling av produkter til bilindustrien et uttalt mål for ÅSV, og kunnskapene om støpeprosesser, valsing og ulike typer legeringer i Holmestrand var en forutsetning for å oppnå leveranser til bilindustrien. Økt bruk av aluminium i støtfangere, støtdempere og felger springer i all hovedsak ut av prosjekter ved forskningssenteret i Holmestrand. På 1980-tallet ble utviklingsarbeidet videreført i samarbeid med kunnskapsmiljøer på Kongsberg, Raufoss, Sunndalsøra og i Gøteborg.

Et annet område som Nordisk posisjonerte seg på, var utstyr til militære og sivile fly. Produksjon av flyfraktcontainere og den svært teknologisk avanserte produksjonen av drop-tanker, utvendige drivstofftanker, til F-16 jagerfly, ble en suksess for Nordisk, og er kanskje det fremste uttrykket for at Nordisk utviklet sine ferdigheter og dyktighet også etter å ha blitt frakoblet forskningsmiljøene i Alcan.

Starten på en nytt kapittel

Ved overgangen til 1980-tallet sank prisene aluminium, og selv om konjunkturene etter hvert bedret seg var situasjonen lenge svært vanskelig for norsk aluminiumindustri. Fra industripolitisk hold ønsket mange derfor samarbeid eller fusjon mellom ÅSV og aluminiumvirksomheten til Norsk Hydro. Hydro hadde i samarbeid med det amerikanske Harvey Aluminium etablert selskapet Alnor i 1963. Alnor startet aluminiumproduksjon og videreforedling på Karmøy, og delte det norske markedet med ÅSV. En sammenslåing mellom de to selskapene ville skape en enhet som var mindre følsom overfor konjunktursvingninger, mente mange. Forhandlinger ble innledet i 1985 og i 1986 var sammenslåingen et faktum. Et nytt kapittel for Nordisk kunne begynne.

Foto av F16 med droptank fra Nordisk Aviation Products.
F16 med droptank fra Nordisk Aviation Products. Fotograf ukjent, Aluminiummuseets fotosamling.
Foto av Reidar Arvesen med A-taksplater fra båndstøperiet.
Reidar Arvesen med A-taksplater fra båndstøperiet. Fotograf ukjent, Aluminiummuseets fotosamling.
Foto av aluminium takplate profiler.
Foto av aluminium takplate profiler. Fotograf ukjent, Aluminiummuseets fotosamling.