I dag har fylkeskommunen ansvaret for fagopplæringen, og det finnes tilbud i yrkesfag ved de fleste av de videregående skolene i Vestfold. Etter endt læretid avsluttes opplæringen som regel med en fag- eller svenneprøve, og elevene får fag- eller svennebrev som dokumentasjon på sin utdannelse.
Røtter i laugsvesenet
Fagopplæringen har røtter langt tilbake i tid, i middelalderens håndverkere og laugsvesen. Opplæringen foregikk da i verkstedene under mesternes veiledning og ble regulert av laugene. Lærlingene hadde gjerne en læretid på 3 – 5 år før de avla svenneprøven. Svennen kunne deretter reise rundt til andre land, såkalt «vandre på faget», og arbeide hos mestere i lauget og på denne måte skaffe seg mere kunnskap. Svennen kunne deretter bli godtatt som mester og bli tatt opp i mesterlauget. Laugsvesenet var strengt regulert og ble etter hvert nokså omstridt. I Norge ble laugsvesenet avviklet i løpet av 1800-tallet, og endelig avskaffet ved lov i 1870.
Tekniske aftenskoler
Etter hvert som industrialiseringen skjøt fart, og etterspørselen for faglært arbeidskraft økte, ble det behov for en mer strukturert opplæring. Det hadde i løpet av 1800-tallet vokst fram både «søndagsskoler» og tegneskoler beregnet på lærlinger og håndverkere, men det var med de tekniske aftenskolene fra 1870-årene av at undervisningen for alvor ble mere organisert. De tekniske aftenskolene var beregnet på lærlinger som var i arbeid i et verksted eller i en bedrift på dagtid. Undervisningen foregikk derfor på kveldstid. De første tekniske skolene kom i Christiania og Bergen ca. 1870, og i de følgende årene etter ble det etablert skoler i de fleste byer, som regel kommunalt drevne, men det fantes også private initiativ.
De tekniske skolene var i flere tiår et viktig teoretisk supplement til den praktiske fagopplæringen i Norge. Ved yrkesskoleloven av 1940 ble skolene en del av yrkesskolene, og endret da navn til lærlingskoler.
Yrkesskoler
Ved Lov om Yrkesskoler for håndverk og industri i 1940 (iverksatt i 1945) ble det etablert moderne yrkesskoler i Norge. Dette skjedde også for Vestfolds del, der kommunene opprettet yrkesskoler i både Holmestrand, Larvik, Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik.
Yrkesskolene hadde gjerne flere underavdelinger, med undervisningstilbud både før, under og etter læretiden. Verkstedskolene var beregnet på elever før læretiden, mens lærlingskolene foregikk parallelt med læretiden og var en videreføring av de gamle aftenskolene med undervisning på kveldstid (på dagtid fra 1950). Formanns og verksmesterskoler var et tilbud for de som allerede hadde vært i lære, men som ønsket en teoretisk overbygning. Skoler som hadde alle tre avdelinger ble kalt Yrkesskoler for håndverk og industri.
Fagopplæringen og videregående skoler
I løpet av 1960-tallet ble hele den videregående opplæringen diskutert og utredet, et arbeid som munnet ut i Lov om videregående opplæring i 1974, en felles lov for alle de videregående skolene. Ved Lov om fagopplæring av 1980 ble fagopplæringen reorganisert og vi fikk den ordningen vi kjenner i dag. Fagopplæringen ble nå fylkeskommunens ansvar, og det ble opprettet yrkesopplæringsnemnder i alle fylker, bestående av medlemmer med kompetanse på både skole nærings- og sysselsettingsspørsmål. Nemnda har ansvaret for godkjenning av lærebedrifter og formidling av lærlinger, oppnevnelse av prøvenemnder og utstedelse av fag- og svennebrev etter endt prøve. Fylkeskommunens skoleadministrasjon fungerer som nemndas sekretariat og har det operative ansvaret.
Den kombinerte skolen
De siste tiårene har vært en enestående utbyggingsperiode for videregående skoler i hele landet, der den kombinerte skolen, med allmennfag og yrkesfag under samme tak, ble malen. Dette skjedde også i høyeste grad for Vestfolds del, der storskolen Sandefjord videregående skole ble etablert allerede i 1997. Tidligere Sandar yrkesskole, Sandefjord kokk- og stuertskole, Sandefjord gymnas og Sandefjord handelsgymnas ble da slått sammen og ble landets største videregående skole. Den samme utviklingen har skjedd i de andre Vestfoldbyene. Både Larvik, Horten og Tønsberg har fått sammenslåtte storskoler i Thor Heyerdahl videregående skole, Horten videregående skole og Færder videregående skole.




Kilder:
- Ivar Bjørndal: Videregående opplæring i 800 år – med hovedvekt på tiden etter 1950. Forum bok 2005
- Arkivet etter Borre videregående skole (A-1172).
- Arkivet etter Teie videregående skole (A-1067).
- Arkivet etter Sandar videregående skole (A-1997).
- Arkivet etter Sandefjord tekniske aftenskole (A-2000).
- Arkivet etter Kilden videregående skole (A-1115).
Denne artikkelen sto på trykk i Arkivert 2017.