To gutter arbeider med slegge og ambolt

Fagopplæring – fra laugsopplæring til yrkesskole

Fagopplæringen utgjør en stor og viktig del av det norske utdanningssystemet. Opplæringen er basert på et samarbeid mellom de yrkesfaglige skolene og næringslivet selv, og har grunnlag i behovet for faglært arbeidskraft innen industri og håndverk.

I dag har fylkeskommunen ansvaret for fagopplæringen, og det finnes tilbud i yrkesfag ved de fleste av de videregående skolene i Vestfold. Etter endt læretid avsluttes opplæringen som regel med en fag- eller svenneprøve, og elevene får fag- eller svennebrev som dokumentasjon på sin utdannelse.

Røtter i laugsvesenet

Fagopplæringen har røtter langt tilbake i tid, i middelalderens håndverkere og laugsvesen. Opplæringen foregikk da i verkstedene under mesternes veiledning og ble regulert av laugene. Lærlingene hadde gjerne en læretid på 3 – 5 år før de avla svenneprøven. Svennen kunne deretter reise rundt til andre land, såkalt «vandre på faget», og arbeide hos mestere i lauget og på denne måte skaffe seg mere kunnskap. Svennen kunne deretter bli godtatt som mester og bli tatt opp i mesterlauget. Laugsvesenet var strengt regulert og ble etter hvert nokså omstridt. I Norge ble laugsvesenet avviklet i løpet av 1800-tallet, og endelig avskaffet ved lov i 1870.

Tekniske aftenskoler

Etter hvert som industrialiseringen skjøt fart, og etterspørselen for faglært arbeidskraft økte, ble det behov for en mer strukturert opplæring. Det hadde i løpet av 1800-tallet vokst fram både «søndagsskoler» og tegneskoler beregnet på lærlinger og håndverkere, men det var med de tekniske aftenskolene fra 1870-årene av at undervisningen for alvor ble mere organisert. De tekniske aftenskolene var beregnet på lærlinger som var i arbeid i et verksted eller i en bedrift på dagtid. Undervisningen foregikk derfor på kveldstid. De første tekniske skolene kom i Christiania og Bergen ca. 1870, og i de følgende årene etter ble det etablert skoler i de fleste byer, som regel kommunalt drevne, men det fantes også private initiativ.

De tekniske skolene var i flere tiår et viktig teoretisk supplement til den praktiske fagopplæringen i Norge. Ved yrkesskoleloven av 1940 ble skolene en del av yrkesskolene, og endret da navn til lærlingskoler.

Yrkesskoler

Ved Lov om Yrkesskoler for håndverk og industri i 1940 (iverksatt i 1945) ble det etablert moderne yrkesskoler i Norge. Dette skjedde også for Vestfolds del, der kommunene opprettet yrkesskoler i både Holmestrand, Larvik, Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik.

Yrkesskolene hadde gjerne flere underavdelinger, med undervisningstilbud både før, under og etter læretiden. Verkstedskolene var beregnet på elever før læretiden, mens lærlingskolene foregikk parallelt med læretiden og var en videreføring av de gamle aftenskolene med undervisning på kveldstid (på dagtid fra 1950). Formanns og verksmesterskoler var et tilbud for de som allerede hadde vært i lære, men som ønsket en teoretisk overbygning. Skoler som hadde alle tre avdelinger ble kalt Yrkesskoler for håndverk og industri.

Fagopplæringen og videregående skoler

I løpet av 1960-tallet ble hele den videregående opplæringen diskutert og utredet, et arbeid som munnet ut i Lov om videregående opplæring i 1974, en felles lov for alle de videregående skolene. Ved Lov om fagopplæring av 1980 ble fagopplæringen reorganisert og vi fikk den ordningen vi kjenner i dag. Fagopplæringen ble nå fylkeskommunens ansvar, og det ble opprettet yrkesopplæringsnemnder i alle fylker, bestående av medlemmer med kompetanse på både skole nærings- og sysselsettingsspørsmål. Nemnda har ansvaret for godkjenning av lærebedrifter og formidling av lærlinger, oppnevnelse av prøvenemnder og utstedelse av fag- og svennebrev etter endt prøve. Fylkeskommunens skoleadministrasjon fungerer som nemndas sekretariat og har det operative ansvaret.

Den kombinerte skolen

De siste tiårene har vært en enestående utbyggingsperiode for videregående skoler i hele landet, der den kombinerte skolen, med allmennfag og yrkesfag under samme tak, ble malen. Dette skjedde også i høyeste grad for Vestfolds del, der storskolen Sandefjord videregående skole ble etablert allerede i 1997. Tidligere Sandar yrkesskole, Sandefjord kokk- og stuertskole, Sandefjord gymnas og Sandefjord handelsgymnas ble da slått sammen og ble landets største videregående skole. Den samme utviklingen har skjedd i de andre Vestfoldbyene. Både Larvik, Horten og Tønsberg har fått sammenslåtte storskoler i Thor Heyerdahl videregående skole, Horten videregående skole og Færder videregående skole.

 

 

Kilder:

Denne artikkelen sto på trykk i Arkivert 2017.

Les alle utgavene av tidsskriftet Arkivert her

HORTEN YRKESSKOLE

Horten yrkesskole er den eldste yrkesskolen i Vestfold, opprettet i 1939 av Horten kommune. Den hadde en forløper i Den Tekniske Aftenskole som ble etablert allerede i 1899. Aftenskolen ble lagt inn under yrkesskolen fra 1946 og skiftet da samtidig navn til lærlingskole.

Yrkesskolen startet opp 15. september 1939 med et seks måneders jern- og metallkurs, med 12 elever. I etterkrigstida var det stort behov for faglært arbeidskraft, og undervisningstilbudet ved skolen ble stadig utvidet: Murerkurs, elektrikerskole og maskinarbeiderklasse fra 1946, kurs for flymekanikere fra 1947, grunnkurs for skipsbyggere fra 1949, kjole- og draktsøm fra 1948. Videre ble det etablert kurs innen svakstrøm fra 1959, tegneassistenter i 1964 og industriell automasjon i 1969. I perioden 1946-61 drev også skolen ambulerende sveisekurs for voksne. I 1980-årene utvidet skolen undervisningstilbudet med helse- og sosialfag fra 1983 og hudpleie fra 1984. Samme år ble Horten husmorskole slått sammen med yrkesskolen, og skolen kunne da tilby undervisning i husstell og søm.

I starten holdt skolen til i folkeskolens gamle sløydsal. Det ble imidlertid raskt satt i gang planlegging av et eget skolebygg, og i 1953 var den nye skolen i Skippergata i Horten klar for innflytting.

I 1995 skiftet Horten yrkesskole navn til Borre videregående skole.  I 2001 ble Borre videregående slått sammen med Horten videregående skole, tidligere Horten gymnas. Den nye storskolen fikk navnet Horten videregående skole.

Kilder:

 

Arkivene etter fagopplæringen i Vestfold
Vestfoldarkivet oppbevarer arkivene etter yrkesskolene i Larvik, Sandefjord, Tønsberg og Horten. Arkivmaterialet innbefatter da gjerne de tekniske aftenskolene – forløperne til de moderne yrkesskolene. Man kan finne møtebøker, eksamensprotokoller og korrespondanse tilbake til 1890-årene i enkelte av skolearkivene som er avlevert Vestfoldarkivet. Det nyeste arkivmaterialet (de siste 20-30 år) oppbevares fortsatt på skolene.

Vestfoldarkivet oppbevarer også arkivene etter Yrkesopplæringsnemnda i Vestfold med tilhørende sekretariat i fylkeskommunens administrasjon (Fagopplæringsseksjonen). Yrkesopplæringsnemnda har ansvaret for å utstede fag- og svennebrev, og dokumentasjon om dette finnes i arkivet etter Fagopplæringsseksjonen. Dokumentasjon fram t.o.m. 2005 er avlevert Vestfoldarkivet, mens de siste årene oppbevares hos fylkeskommunen.