Hvalfangstarkiver på Norges dokumentarv

Hvalfangstens storhetstid er for lengst forbi, men stadig forbindes Vestfold og Sandefjord med denne fangsten. Det er ikke uten grunn at byens kjøpesenter heter Hvaltorvet, museet heter Hvalfangstmuseet og at hvalbåten Southern Actor ligger til kai ved restauranten som (selvsagt) heter Kokeriet.

Men ikke alle er klar over at de mest sentrale arkivene etter den kommersielle hvalfangsten befinner seg i Vestfoldmuseenes arkivmagasin på Pindsle i Sandefjord, og at disse også er på listen over Norges dokumentarv.

Mange hundre hyllemeter

Arkivene etter hvalfangsten i Vestfold er mange og sammensatte, og er samlet av Hvalfangstmuseet, Slottsfjellsmuseet og Vestfoldarkivet. Storparten befinner seg i Vestfoldmuseenes arkivmagasin, der rundt 500 hyllemeter med privatarkiver direkte eller indirekte kan knyttes til hvalfangsten. Det er arkiver etter alt fra hyrekontorer, fagforeninger, rederier og verft, til privatpersoner eller butikker som sørget for varer ombord.

Arkivene rommer et vell av spennende fortellinger om Vestfold og nasjonens historie. Alt fra den lille historien knyttet til enkeltpersoners muligheter til å få mat på bordet her hjemme, til den store historien med annektering av nytt land til nasjonen Norge (Bouvetøya, 1927).

Seks monumenter

I nominasjonen til Norges Dokumentarv ble seks dokumenter valgt ut som en slags monumenter for ulike sider og faser ved den kommersielle hvalfangsten og tiden da Norge var verdens største hvalfangstnasjon. Disse belyser den historiske utviklingen og ulike aspekter ved næringe og er:


Svend Foyns dagbok

Det hele begynner med begynnelsen, altså med Svend Foyns utvikling av granatharpunen og hans nedtegnelser i en dagbok fra sel- og hvalfangst på Finnmarkskysten i årene 1862-1883. Tegninger av harpuner bakerst i boken viser at han i ledige stunder syslet med forbedringer av dette våpenet. Her ble den første spiren til hvalkanonen og den moderne hvalfangst lagt.

Les mer om Svend Foyns dagbok på hvalfangstarkiver.no


Lisens til å drepe

En fangstlisens fra 1911 illustrerer at hvalfangsten flyttet fra områdene i nord til andre enden av kloden; Antarktis. Med denne lisensen fikk Hvalfangstselskapet AS Hektors tillatelse av britiske myndigheter til å fange hval i Sør-Shetlandsøyene og etablere landstasjon på Deceptionøya.

Les mer om AS Hektors fangstlisens på hvalfangstarkiver.no


Pastorens brev

Kristen Løken var prest og foredragsholder ved landstasjonen i Grytviken i 1912-1914. Hans samling av brev som ble sendt hjem til familien i Norge i disse årene er spennende lesning og uvurderlige kilder til det harde livet «sønnafor folkeskikken» for å bruke hans egne ord.

Les mer om pastor Løkens brevsamling på hvalfangstarkiver.no 


Snekkerens fotografier

Det samme er Theodor Anderssons fotografier fra Grytviken. Andersson var snekkeren som etablerte seg som fotograf med salg av postkort til de ansatte. Bildene dokumenterer unike og ulike sider av arbeids- og hverdagslivet ved landstasjonen i årene 1926-32.

Ler mer om Theodor Anderssons fotosamling på hvalfangstarkiver.no 


Norvegia for Norge

I 1927 sendte reder Lars Christensen D/S Norvegia ut på utforskningsekspedisjon til Antarktis. Christensen ble på forhånd bemyndiget av UD til å annektere uoppdaget land for Norge. Skipsdagboken, som er ett av de seks monumentene, dokumenterer både selve reisen, det som foregikk om bord, forskning og annekteringen av Bouvetøya.

Les mer om DS Norvegias skipsdagbok på hvalfangstarkiver.no


Jahres opphalingsslipp

I 1928 bygget reder Anders Jahre et topp moderne kokeri for Hvalfangerselskapet Kosmos A/S. Opphalingsslipp og andre nyvinninger endret hvalfangsten slik at den ble pelagisk, det vil si at den kunne foregå til havs. Den første styreprotokollen for selskapet Kosmos A/S representerer den pelagiske fasen av hvalfangsten.

Les mer om AS Kosmos’ første styreprotokoll på hvalfangstarkiver.no 


Tilgjengelige arkiver

Arkivkatalogene til alle Vestfoldmuseenes hvalfangstarkiver er nå tilgjengelig på Arkivportalen.no

Lenke til Vestfoldmuseenes arkiver med næringskategori «hvalfangst» på Arkivportalen.no

hvalfangstarkiver.no kan du selv bla i Svend Foyns dagbok eller dagboken fra Norvegia-ekspedisjonen. Du kan også lese pastorens brev eller studere flotte fotografier.

Arkivene kan også ses på lesesalen. Ta kontakt på forhånd for avtale.

Det finnes også hvalfangstrelatert arkivmateriale i kommunale og statlige arkiver, samt i privat eie i Norge og utlandet. Flere utenlandske arkivinstitusjoner har viktig materiale til belysning av norsk hvalfangsthistorie.

logo som viser at Hvalfangstarkivene er del av Norges dokumentarv
Norges dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register.
Hvalfangere står over en hval på land.
Fra landstasjonen Grytviken på Sør Georgia. Foto: Theodor Andersson
Artikkel på trykk i Arkivert 2016.