Lokal Holocausthistorie på Berg interneringsleir

Dette er Vestfoldarkivets bidrag i markeringen av frigjøringsdagen 8. mai 2020.

Denne delen av vår felles historie roper høyt i dag. Ikke minst fordi vi 75 år etter Holocaust opplever en oppblomstring av antisemittiske holdninger og en samfunnsutvikling der folkegrupper angripes, gruppe‐ og stereotypitenkning får grobunn, og avisenes kommentarfelt og sosiale medier fylles av fremmedfiendtlige ytringer. Det er mange som er urolige i koronakontekst – for styrking av nasjonalstatene. Hva vil skje dersom økonomien blir liggende brakk i land etter land, globalisering blir ansett som skummelt og folk vil ønske seg en sterk og samlende ledelse uten å få klokskap i retur?

Holocaust også skjedde her. 6 millioner jøder kom fra et sted. Så mange mennesker kunne umulig blitt drept uten at det fantes lokale medhjelpere som bidro til folkemordet!

Gjennom prosjektet Det angår også deg og Den kulturelle skolesekken i Vestfold , blir elever i videregående skole og ungdomsskoler busset til valgte destinasjoner og blir kjent med Holocausts nedslagsfelt i det aktuelle området. 

Morfar  Moritz

Vestfoldarkivet har ansvar for formidlingen knyttet til Berg interneringsleir. Og undertegnede – som jo er arkivformidler – har jødisk familiebakgrunn – og har valgt en historisk-biografisk innfallsvinkel til stoffet. For morfar, Moritz Nachtstern, sin historie gir grunnlag for å fortelle om den jødiske innvandringen, om det norske Holocaust; begrensningene for jødene, avhumaniseringen, arrestasjonene, interneringen på Berg – og til slutt deportasjonen til utryddelsesleirene i Polen og Tyskland. Morfar var med på det hele.

Tilnærmingen gir nærhet til stoffet – og krever årvåkenhet med hensyn til at det er den store historien som skal frem – gjennom den personlige, men ikke den private.
Berg interneringsleir var den eneste i landet som var opprettet av norske myndigheter og lå innunder det norske politidepartementet.

Å sitte på Berg

Hva innebar det «å sitte på Berg»? Interneringen av jødiske menn foregikk under svært uverdige og krenkende forhold på alle vis. Da fangene ankom Berg fra slutten av oktober 1942, etter massearrestasjoner av jødiske menn over 15 år den 26. oktober, var leiren helt uferdig. 3 nakne brakker var reist og 336 menn ble stuet inn som dyr. Det fantes ikke ovner, ikke stoler eller bord eller senger – ikke kjøkken og ikke vann. Det var heller ingen doer. Høsten 1942 var kald og regntung og fangene ble satt til å bygge leiren ferdig. De fleste var uvante med hardt kroppsarbeid – og mange var riktig gamle. Fangene trakk piggtråd rundt seg og sine – og gravde grøfter fra morgen til kveld.

Arbeidstiden varte fra 07:30 til 20:30 syv dager i uka – og matrasjonen lød på en halv liter suppe og et kvart brød, i tillegg til en kopp surrogatkaffe.

Alle fangevokterne var norske. I det første halvåret hadde vokterne ikke noe reglement å jobbe etter.. Å være gitt all makt, men ikke ha noen regler å følge – og dessuten være ideologisk drillet til å anse de innsatte som jordens undermennesker, på linje med rotter og parasitter – det er farlig i et fengsel. Makt og autoritet ble tilstrebet gjennom å fordre hardt, meningsløst arbeid, straffeeksersiser og terror.

Deportasjon til Auschwitz

Den 26. november samme år, tidlig om morgenen, ble det blåst til appell på Berg. De av mennene som var gift med ikke-jødiske kvinner ble holdt tilbake, mens ugifte og menn gift med jødiske kvinner ble drevet ut av leiren og ned til jernbanestasjonen der et tog, stilt til rådighet av NSB, tok dem med til Oslo for deportasjon med Donau. Deres skjebne kjenner vi. Kuvogner til Auschwitz. Livredde kvinner, barn og eldre menn som blir skilt fra sine kjære og kjørt direkte til gasskamrene. Arbeidsføre karer som registreres inn som slavearbeidere, skamklippes og tatoveres – og forgår på verste vis i løpet av dager, uker, måneder. Kun 34 av 771 overlever.

De som ble igjen

Men hva med dem som ble sittende på Berg? De fikk ikke vite noe om dette. En av disse var Martin Meholm (Mankowitz). Vi rakk å bli kjent med Martin. En høstdag i 2014 reiste Ulla Nachtstern og Ane Ringheim Eriksen inn til jødisk alderhjem i Oslo og fikk snakke med Martin, som da var 99 år gammel.

Martin Meholm var den siste overlevende av jødiske menn som havnet på Berg interneringsleir. Den høstdagen i 1942 hadde Martin fått en telefon på Angleterre, der han jobbet. Det var kona som ringte fra melkebutikken på hjørnet. Politiet hadde vært på døren hjemme i Niels Juels gate. Og nå var de på vei for å arrestere ham. Hva skal de med en vanlig arbeidsmann? tenkte Martin.

I intervjuet fikk vi vite hvordan det var å bli sittende på det han kalte «en konsentrasjonsleir der vi ikke skulle overleve.» Allerede da de ankom hadde de fått denne beskjeden. Og deretter ble de satt til å trekke piggtråd rundt hele området, uten hansker på hendene. De silblødde, men var jo «bare jøder» så det ble det ikke tatt hensyn til. Martin fortalte om et smertefullt fangeliv som fortsatte i et miserabelt vakuum frem kvelden 1. mai 1945. Da ble vaktholdet forsterket, mitraljøser stilt opp og vinduene blendet. Det gikk rykter om at jødene skulle likvideres. Men så fikk de ordre om å barbere seg, ta på seg «det beste» de hadde og ha pakket innen to timer. Ved midnatt kom to busser. Det ble blåst til appell og dørene til jødenes brakke ble åpnet.

Leirsjef Wallestad, full som en dupp, holdt en tale der han uttalte at han hadde lyst til å skyte jødepakket ned, men de andre i leirledelsen førte de jødiske fangene inn i bussene, ga dem beskjed om at de var fri og skulle til Sverige.

Andre mai passerte de svensk grense og ble etter hvert tatt i mot ved den norske mottagersentralen i Sverige for flyktninger på Kjesäter.

Og så fikk de vite hva som hadde skjedd med deres kjære.

Frigjøringsdagen bærer i seg så mange historier.

I år er det 75 år siden frigjøringen. Vi får ikke anledning til å møte publikum med foredrag, samtaler eller blomsternedleggelser, men markerer på vår måte.

Vi som arbeider med Vestfoldmuseenes formidlingsopplegg «Det angår også deg» har tatt utgangspunkt i en lokal skjebne eller sted som knytter Holocaust til vårt nærmiljø. Denne ufattelige tragedien skjedde også her hvor vi bor og lever våre liv, og mange fikk ikke oppleve frigjøringsdagen 8. mai 1945. Dette er vårt bidrag til minne om dem.

En gruppe mennesker går ute i et snødekt landskap med et gjerde rundt
Elever fra Nøtterøy videregående skole på Berg fengsel i november 2019. Foto: Ulla Nachtstern
Sort-hvit-bilde av mann i en sofa som peker på en tatovering ing på underarmen
Morfar Moritz Nachtstern peker på fangenummeret. Foto: Privat.
En kvinne står nede i en hvitmalt kjeller
Ulla Nachtstern i kjelleren på Berg. Foto Lars Opstad