Maktens sete

Gildehallen ved Midgard vikingsenter er bygget slik vi tror en hallbygning fra yngre jernalder kan ha sett ut. Målet med bygget er å gi et best mulig inntrykk av livet inne i hallen. Det kanskje viktigste enkeltelementet i hallen er høysetet.

Gildehallen ved Midgard vikingsenter er bygget slik vi tror en hallbygning fra yngre jernalder kan ha sett ut. Målet med bygget er å gi et best mulig inntrykk av livet inne i hallen. Det kanskje viktigste enkeltelementet i hallen er høysetet.

Høysetet var den mest fornemme sitteplassen i hallen. I Ynglinge-sagaen står det beskrevet hvordan personen som skulle ta imot arven, i betydningen arve kongemakten, skulle sitte på trinnet foran høysetet fram til arveølet var drukket. Det skulle drikkes flere skåler og den siste av disse var Brageskålen. Arvingen skulle ta imot Brageskålen og avgi et løfte, før alle andre til stede også avga sine løfter. Deretter drakk arvingen skålen tom før han satte seg på høysetet, og fikk med det den fulle arven etter faren.

Dette ritualet viser den betydningen høysetet hadde som symbolet på herskermakten i yngre jernalder. Som det fremste herskersymbolet var det selve høysetet som gikk i arv, og det kan ha blitt oppfattet som at det kunne gi herskeren magiske krefter. Trinnet som beskrives kan tolkes som en hevet plattform høysetet var plassert på. Herskeren i høysetet var derfor hevet over sine følgere, både fysisk og symbolsk.

Høysetets plassering i hallen

Hvor i hallen høysetet var plassert er omdiskutert, men både et av hjørnene av hallrommet og midt på langveggen er forslått som muligheter. Her ser vi sannsynligvis en endring av høysetets plassering i løpet av yngre jernalder. I Fagerskinna står det beskrevet hvordan Olav Kyrre (1050-1093) flyttet høysetet fra midten av langveggen til midt på kortveggen. Sannsynligvis har denne endringen i virkeligheten skjedd over tid. Årsaken kan være endring av hvordan haller var organisert og utviklingen av herskerens sosiale status fra romersk jernalder og fram til middelalderen.

To ulike navn for høyseter er også omtalt, hásæti og ondvege/undvegi. I beskrivelsen fra Ynglinge-saga med trinnet foran høysetet er det hásæti som omtales. Ondvege mangler sannsynligvis dette trinnet eller plattformen. Denne høydeforskjellen finner vi igjen i ulike avbildninger og kan være en måte å gi uttrykk for et maktforhold mellom to personer. Det er dette maktforholdet som sannsynligvis endret seg, hvor herskeren fikk økt sosial status og makt over tid. Mens plasseringen av hásæti var mer permanent kan det være at ondvege i større grad ble flyttet rundt etter behov. I den tidligere nevnte beskrivelsen fra Fagerskinna står det at dronningen satt ved kongens venstre hånd, på plassen omtalt som ondvege.

Fra diktet Beowulf har vi også detaljerte beskrivelser av livet i hallen. Kongen sitter i sitt hásæti, som omtales som gavestolen, med hans edsvorne følgere var plassert på benker. Betegnelsen gavestolen refererer til herskerens viktige rolle når han deler ut gaver til sine følgere. Også i Olav den Helliges saga er det beskrevet hvordan kongens høysete var plassert midt i hallen, som hadde en dør i hver ende. I høysetet rett ovenfor kongen satt Bjørn Digre, kongens stallare. Stallaren var den som førte ordet for kongen på tinget, ledet hirden og var dommer i hirdsaker. Plassen rett ovenfor kongen beskrives som en av de viktigste plassene i hallen. På bildesteinen fra Gotland ser vi et mulig eksempel på dette, med to sittende personer som sitter vendt mot hverandre.

Bildet viser en sort hvit tegning av noen som sitter på stoler inne i et lite hus
Illustrasjon fra en Gotlandsk bildestein av det som kan være Undvegi på venstre side og Hásæti på en hevet plattform på høyre side. FOTO: Bildestein Gotland

Høysetets utforming

Stolen som ble funnet i Osebergskipet kan være et eksempel på et bevart høysete fra yngre jernalder. Graven er datert til 834, og stolen kan derfor ikke være yngre enn dette. Stolen, laget av bøk, består av en kasseformet underdel og et høyere rygg. Den er ganske liten, de to fremre stolpene er kun 38,5 cm høye og den best bevarte av de bakre stolpene er 67,5 cm. Stoler som kan minne om Osebergstolen er kjent blant annet fra Bayeuxteppet, datert til slutten av 1000-tallet. Et annet eksempel på en stol med delvis tilsvarende form fra rundt samme tid som Oseberg er Karl den stores trone i Aachenkatedralen i Tyskland.

Bildet viser en mann som står ved sden av en konge som sitter på en stol
Avbildning av stol på Bayeuxteppet
Illustrasjon fra Osebergfundet bind II

Figuren kjent som Odin fra Lejre, funnet i Lejre i Danmark, er også en viktig kilde til jernalderens høyseter. Den lille figuren, datert til 900-950, viser en person som sitter på en fint utskåret stol med en fugl på hvert armlene. Stolen har 4 hjørnestolper med utskårne dyrehoder og en høy rygg. Den minner mye om en annen miniatyrstol i sølv, funnet i Hedeby i dagens Nord-Tyskland. Begge disse stolene er tolket som amuletter. Utformingen av begge stolene har mye til felles med Osebergstolen, med unntak av de utskårne dyrehodene. Disse dyrehodene minner imidlertid mye om de utskårne dyrehodestolpene fra Oseberg, som kan stamme fra et høysete.

Det er også flere andre figurer som viser stoler med ulikt design. Eyrarland figuren, tolket som guden Tor, viser en mann som sitter på en stol. Ulikt de stolene vi har sett på til nå er ikke denne stolen konstruert som en boks, men har istedenfor fire frittstående bein. En stol som kan være av denne typen er det også funnet rester av i Lund i Sverige.

Bildet viser en tredel som kan ha vært en del av en stol i vikingtiden
Den bevarte ryggdelen av en stol, funnet i Lund. Foto: Kulturhistoriska föreningen för södra Sverige

 

En annen type stol er kubbe eller tønnestoler. En rekke amuletter som avbilder slike stoler er funnet, blant annet en amulett fra Hedeby laget av bein. Amuletter som viser tommer stoler, slik som begge de viste eksemplene fra Hedeby, kan tolkes som at de avbildede stolene ble oppfattet som i seg selv å ha en magisk kraft.

 

Bildet viser en figur i metall som sitter og holder et kors
Eyrarland figuren.
bildet viser en tønnestol i tre
Amulett formet som en tønnestol fra Hedeby. Foto: Museum für Archäologi/ Schloss Gottorf

På ryggen av den tidligere nevnte figuren Odin fra Lejre, er det to tydelige dyrehoder. Det er mulig at et dyrehode i tre, funnet i Fishamble Street i Dublin i Irland, kan være et eksempel på et slikt dyrehode fra et høysete. Dette er en detalj som vi ikke finnet på Osebergstolen, og det kan derfor være nyttig å se etter andre bevarte stoler som har dyrehoder.

Bildet viser en tegning av en stol med dyr på toppen
Odin fra Lejre.. Illustrasjon: Runde Knude/Zoomorgraphic

 

Bildet viser et dyrehode utskjært i tre
Dyrehode i tre fra Fishamble Street, Dublin. Foto fra Wallace – Viking Dublin, The Wood Quay Excavations

 

Stolen fra Blakar

En stol fra gården Blakar i Lom har dyrehoder som minne mye om funnet fra Fishamble Street. Denne stolen har også mange likhetstrekk med stolen fra Oseberg, for de deler begge elementer av den samme grunnkonstruksjonen. Blakar-stolen har en litt mer komplisert konstruksjon, noe som ikke er overraskende da den er datert til rundt år 1200, og derfor er 400 år senere enn Osebergstolen. Den har også en høy rygg, noe som minner mye om ryggen på figuren Odin fra Lejre. Stolene fra Bayeuxteppet har også mange av de samme trekkene, selv om det er vanskelig å tolke detaljer ut fra et veggteppe. Bayeuxteppet, som forteller historien om hvordan Wilhelm Erobreren tok makten i England i 1066, ligger i tid mellom de to stolene fra Oseberg og Blakar. De to parallelle sidestykkene er ikke kjent fra stoler fra vikingtiden, men armlener er avbildet på amulettene fra Lejre og Hedeby. Det er derfor mye som tyder på at stolen fra Blakar har en utforming som i stor grad kan minne om høyseter fra sen vikingtid.

Bildet viser blakarstolen et høysetet i tre fra vikingtiden
Stolen fra Blakar, museumsnr C1629. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen

 

Kilder

  • Brøgger A.W. – Osebergfundet Bind II, 1928
  • Bonde N., Stylegar F-A. – Between Sutton Hoo and Oseberg – dendrochronology and the origins of the ship burial tradition, 2016
  • Christensen T. – Odin fra Lejre, ROMU 2009 – Årsskrift fra Roskilde Museum, 2009
  • Kalmring S. – A new Throne-Amulet from Hedeby. First Indication for Viking-age Barrel-chairs. 2019
  • Hem Eriksen M. – Between the real and ideal, Master of Arts Thesis in Archaeology, 2010
  • Herschend F. -I Hal og Højsæde i Vikingtid, At möblera med högsäta, 1993
  • Herschend F. – The idea of the good in late iron age society, 1998
  • Hødnebø F. (Red) – I Snorre Sturlasons kongesagaer, Stormutgaven, Olav den helliges saga, 2003
  • Hødnebø F. (Red) – I Snorre Sturlasons kongesagaer, Stormutgaven, Ynglinge-saga, 2003
  • Sundqvist O. – Religious and ideological aspects of hall interiors in the Late Iron Age, 2014
  • Titlestad T. (Red) – Fagerskinna, 2008
  • Wallace Patrick F. – Viking Dublin, The Wood Quay Excavations, 2016