Bildet viser en forside på en rapport. Det står Porsjektrapport over et sort-hvitt-bilde av en bro. Under står det Bevaring av næringslivsarkvier - bevaringsvurderinger og arbeidsmetodikk. Eksempel fra mekanisk industri». Marit SLyngstad.. Vestfoldarkivets logo.

Næringslivsarkiver – bevaringsvurderinger og arbeidsmetodikk

I desember 2020 ble rapporten fra prosjektet «Bevaring av næringslivsarkiver – bevaringsvurderinger og arbeidsmetodikk» ferdig og sendt til Arkivverket.

I desember 2020 sluttførte Vestfoldarkivet ved Marit Slyngstad prosjektet Næringslivsarkiver – Hva skal vi ta vare på og hvorfor? Prosjektet var støttet med arkivutviklingsmidler fra Arkivverket.

Sikre kvaliteten på store næringslivsarkiver

Prosjektet er begrunnet ut ifra behovet for en arbeidsmetodikk i arbeidet med å håndtere store næringslivsarkiver. Målet er å finne fram til en metode som sikrer at kvaliteten på det arkivet vi ender opp med, er god, selv om det innebærer at betydelige mengder arkivmateriale blir kassert. Det at store næringslivsarkiver blir liggende usystematisert i depoter, er lite bærekraftig. Det optimale er derfor å arbeide systematisk med bevaringsvurderinger, og mye av det arbeidet bør skje allerede i kartleggingsfasen. Prosjektrapporten er en start på en metode som må videreutvikles etter hvert som man får erfaring med ulike typer bedriftsarkiver.

Bærekraftig bevaring – både i metodikk og mengde

Foranledningen til prosjektet var at vi stod overfor et 450 hyllemeter stort bedriftsarkiv som skulle sikres for fremtiden. Alfred Andersen mekaniske verksted og støperi AS (heretter Alfred Andersen mekaniske verksted) har vært en hjørnestensbedrift i Larvik, og med utgangspunkt i virksomhetens samfunnsrolle, var det derfor en selvfølge å ta vare på dokumentasjonen.

Det store omfanget arkivmateriale gjorde at det var behov for å sette spørsmål ved om man skal ta vare på tilnærmet alt eller ikke. Vi så derfor behovet for en arbeidsmetodikk som kan forenkle bevaringsarbeidet og medføre en reduksjon av mengden arkivmateriale i depot. Begge deler må kunne sies å være bærekraftig bevaringsarbeid. Ved prosjektslutt var omfanget hyllemeter redusert til 170 hyllemeter.

Identifisere, beskrive og begrunne

Målet har vært å etablere en arbeidsmetodikk som har praktisk nytteverdi for arkivinstitusjoner som har bevaring av næringslivsarkiver innen sitt ansvarsområde. Metodikken handler blant annet om å identifisere, beskrive og begrunne arkivserier, det vil si hva arkivet inneholder. I rapportens kapittel 6 presenteres en egen metodikk for bevaring av skipstegninger innen mekanisk industri. Denne metodikken, som Vestfoldarkivet har prøvd ut på to verftsarkiver, er utarbeidet på bakgrunn av fagmøter med utenlandske bevaringsinstitusjoner som har arkiver etter verftsindustrien. I kapittel 7 gjøres det en bevaringsvurdering av arkivet etter Alfred Andersen mekaniske verksted.

Kultur- og forskningsmessig perspektiv

Rapporten omhandler arkiver i depot, overført fra både eksisterende og nedlagte virksomheter. Det er i hovedsak det kultur- og forskningsmessige perspektivet som ligger til grunn for metodebeskrivelsen. Hva som har vært arkivets primærfunksjon (bedriftens administrative behov) er mindre relevant når materialet første er overført til en depotinstitusjon.

Rapporten tilgjengelig

Prosjektrapporten kan leses i sin helhet her: «BEVARING AV NÆRINGSLIVSARKIVER – bevaringsvurderinger og arbeidsmetodikk. Eksempel fra mekanisk industri» (pdf)

Rapporten er også publisert på Arkivverkets nettside. 

Bildet på rapportens forside: Fotografi: Jacob R. Brun, Mittet & Co A/S, 1962, og er fra arkivet etter Alfred Andersen mekaniske verksted. 

Bildet viser en forside på en rapport. Det står Porsjektrapport over et sort-hvitt-bilde av en bro. Under står det Bevaring av næringslivsarkvier - bevaringsvurderinger og arbeidsmetodikk. Eksempel fra mekanisk industri». Marit SLyngstad.. Vestfoldarkivets logo.
Rapporten (pdf) ligger som lenke nederst i denne saken.