Bildet viser Osebergskipet.

Osebergskipet

Osebergskipet ble utgravd sommeren 1904 i Slagendalen i Vestfold, av arkeolog Gabriel Gustafson.

Utgravningen

Gravhaugen skipet lå i hadde en diameter på 44 m, og lå på eiendommen som tilhørte gården Lille Oseberg.

Da haugen ble bygget var den rundt seks meter høy, men i 1904 var haugen sunket sammen til 2,5 m. Gravhaugen var bygd av flere lag gresstorv som dannet en lufttett kappe rundt skipet. Derfor var skipet og gjenstandene i graven godt bevarte. Oseberghaugen har blitt restaurert etter utgravningen, og ligger i dag godt synlig i landskapet.

Skipet

Da skipet  ble begravd kastet man stein oppi skipet, og fortøyde det til en stor stein. I årenes løp presset vekten av steinene og jordmassene i gravhaugen skipet ned i undergrunnen, så da graven ble åpnet fant man skipet brukket opp i flere tusen biter. For å få skipet til å se ut slik du kan se det på Vikingskipshuset i dag, måtte arkeologene først sette sammen verdens største puslespill.

Skipet dateres til 815–820 e.Kr. Det kunne både seiles og ros. Den øverste bordgangen har 15 årehull på hver side. Inkludert styrmann og utkikk trengs det et mannskap på 32 for at skipet skal være fullt bemannet. Skipet er laget av eik og er ca 21,5 m langt og 5 m bredt. Skipet er klinkerbygd og bordgangene er festet med jernnagler.

De to sidene av skipet bestod av 12 bordganger hver. Den tiende bordgangen er der man finner overgangen mellom toppen av båten og bunnen, og fungerer til å holde båten stabil i vannet. De ni bordgangene under vannlinjen er kun to cm tykke og veldig fleksible. De to øverste bordgangene er litt tykkere og sterkere.

På utsiden av den øverste bordgangen har en skjoldrim blitt festet der de om bord hadde plassert skjoldene sine. Gulvet i båten er laget med furuplanker som er ca. to til tre cm tykke. Masten ble også laget av furu og var ca. 10 til 13 meter høy.

Graven

Osebergskipet var i bruk i flere år før det i 834 til slutt ble brukt som gravskip for to høytstående kvinner. Kvinnene lå i et gravkammer midt i skipet, og innvendig var gravkammeret pyntet med et fantastisk, vevd billedteppe. De døde kvinnene lå i en oppredd seng, på en madrass av dun. Ved hjelp av moderne teknologi har man gjort analyser av skjelettene til de to kvinnene, som var i henholdsvis 50- og 80-årsalderen.

Skjelettet til den eldste kvinnen viste at hun hadde levd et langt og smertefullt liv, og at hun antageligvis døde av livmor- eller brystkreft. Hun var dessuten rammet av en spesiell hormonforstyrrelse som gjorde at hun i eldre alder utviklet skjeggvekst, mørkere stemme og en lut holdning.

På reisen til dødsriket

I skipet var det lagt gravgaver til bruk i evigheten: Personlige saker, skipsutstyr,kjøkkenutstyr, gårdsutstyr, tre praktsleder og én arbeidslede, én vogn, fem utskårede dyrehoder, fem senger, to telt og én «teltbod». Det var også mange dyr; 12 hester, fire hunder og to okser.

Mange av gravgavene er godt bevarte, men ingen av smykkene ble funnet. Årsaken er sannsynligvis at gravhaugen ble plyndret av gravrøvere allerede i vikingtiden. Spadene røverne brukte til å grave seg inn i haugen ble funnet under den arkeologiske utgravningen i 1904.