Thor Dahl – et hundreårsminne

Grosserer Thor Dahl (1862-1920) - gründer, forretningsmann og velgjører

Torsdag 15. april 1920 døde Thor Dahl som Sandefjords rikeste mann. Samme dag meldte Norges Handels og Sjøfartstidende: «Skibsreder Thor Dahl er idag avgaat ved døden i sit hjem i Sandefjord». Dahl hadde ifølge Østlands-Posten slitt med helseproblemer i en årrekke før sykdommen gikk over i et langt og smertefullt sykeleie. Han døde, nær 58 år gammel.

Hans far, lærer Thor Helgesen Dahl fra Skien, kom til Sandefjord i 1851. Her giftet han seg i 1857 med Anne Oline Mathisdatter Hansen. Med to års mellomrom fikk ekteparet fire barn, tre jenter og en gutt, med Thor som nummer tre, født 28. mai 1862. Moren døde i 1864, og faren måtte ta seg av barna. Alt i fireårs alderen fulgte Thor med til almueskolen hvor faren underviste. Der hadde Dahl siden 1859 fått gjennomført fellesundervisning for jenter og gutter, og Thor kunne derfor sitte sammen med sine to eldre søstre i skolestua.

Elleve år gammel mistet Thor også sin far. Hans Bogen forteller i boka Firmaet Thor Dahl Sandefjord 1887-1937 hvordan sønnen til da ble påvirket av faren. Deretter kom innflytelsen fra selve det lille bysamfunnet med dets fremste borgere. Farens lærerlønn strakk ikke til for den lille familien, og han sikret seg derfor ekstrainntekter som dampskipsekspeditør for hjuldamperen «Bjørn Farmand» av Tønsberg. Thor hjalp til, løp rundt med følgebrev og pakker mot betaling, og kom på denne måten i nær kontakt med byens kjøpmenn. Regnskap førte han i en liten notisbok. Sammen med lyst og anlegg var disse tidlige erfaringene medvirkende til at Thor senere valgte kjøpmannsyrket som levevei. Han hadde også ettermiddagsarbeid hos manufakturhandler Guttormsen, og straks etter konfirmasjonen fikk han fast ansettelse hos manufakturhandler Wetlesen. Deretter arbeidet han ni år for P.C. Pedersen som hadde både trelasthandel og byens største kolonialvarehandel. Det var et liv med lav lønn og lite fritid. Skulle butikklokalene være varme når bøndene på torgdagene ankom byen ved fem-seks tiden, måtte fyringen starte ved to-tre-tiden på natta.

Omsider hadde Dahl lagt til side en liten startkapital, og han hadde skapt seg tillit, posisjon og kreditt. Den 1. oktober 1887, 25 år gammel, åpnet han sin egen Skibs- & Husholdningshandel ved torvet. To år senere kjøpte han P.C. Pedersens konkursbo og flyttet forretningen dit.

Thor Dahls kundegrunnlag var spinkelt. Byen hadde færre enn 4000 innbyggere, og de velstående borgerne kunne hente varer hjem på egne skuter. Kundene besto av relativt fattige borgere og distriktets iblant noe mer kjøpesterke bønder. Dahl averterte for alt fra sement til brisling, fra kakkelovner til matjord og gressfrø, fra props til rosiner og erter, fra mel til sherry, vin og portvin, fra dregger til rottemiddel osv. Bogen mener at annonsene i hovedsak var myntet på husmødre, mens leveranser til sel-, hval- og koffardiflåten ble sikret gjennom vennskap og bekjentskap, eller ved kjøp av skipsparter.

Bybrannen 16. mars 1900 tok ikke bare med seg arkivmateriale som kunne fortalt om Thor Dahls virksomhet i 1890-åra, men rev også med seg hans våningshus og forretningsgård. Varebeholdningen var imidlertid lagret i en egen bygning, og denne ble reddet – visstnok av en sprek sjømann som satt skrevs over taket og pøste på vann, uvitende om at den også rommet dynamitt.

Bare et par uker etter brannen kunne Dahl igjen avertere sine varer. Samtidig engasjerte han seg i fangst av sel, bottlenose og hval. Bl. a. hadde han mellom 1900 og 1917 interesser i ni bottlenoseskuter, og han etablerte i 1900 interessentskapet «Alfa & Beta» som fanget hval på Finnmarkskysten. At han som skolegutt aldri hevet seg over gjennomsnittet bortsett fra i regning, forhindret ikke at han bygget seg opp til å bli byens rikeste mann. Ved sin død ble han lignet for en formue på 5.939.000 og en årsinntekt i 1920 på 2.123.312 kroner. Det er jo selv i dag en nokså ryddig årslønn. Riktignok var det etterkrigsinflasjon, jobbetid og prispress, hvalolja gikk for £90 pr. tonn mot rundt £20 ved krigsutbruddet i 1914 og £13 i 1905, men årslønnen for en tjenestekar i jordbruket lå i 1920 bare på rundt 1350 kroner. Tall er farlig, men også illustrerende. Om vi setter de 1350 kronene som tjenestekaren skulle klare seg på til 635.800 kroner, ville Dahls årslønn til sammenligning passert en milliard.

Dahl omtale seg selv som usedvanlig heldig, men han hadde definitivt et forretningstalent. Det var vel kjent at Dahl svært sjelden tapte på en forretning. Derfor skal han i årevis ha blitt ertet for en annonse i 1896, der han realiserte restbeholdningen av brisling og feitsild til innkjøpspris! Han omtales også som et fest- og selskapsmenneske. Bogen forteller om en generalforsamling på Framnes mek. Værksted der Chr. Christensen oppdaget at man var i ferd med å gå tom for champagne. Han tilkalte sin sønn Lars, som snarest fikk i oppdrag å skaffe mer – bruk telefonen! Imens måtte det forhindres at gjestene oppdaget hvorfor glassene var i ferd med å gå tomme. Christensen forklaret Dahl situasjonen og ba ham holde tale inntil han fikk tegn om at han kunne slutte. Det ble en improvisert bordtale på en halv time. Gjestene var etterpå enige om at Dahl hadde vært litt lang i praten.

Er det symptomatisk at minneordene om Thor Dahl i Norsk Hvalfangst-Tidende, Østlands-Posten og Jarlsberg og Larviks Amtstidende titulerte ham grossist, mens Norges Handels og Sjøfartstidende kalte ham skipsreder? Utad lyste det nok mest av hvalfangsten og skipsfarten, men lokalt ble han altså vel så mye forbundet med forretningen. I dag kjenner nok de færreste til personen Thor Dahl. De fleste vil formodentlig forbinde navnet med bygget på brygga, eller med aksjeselskapet, som ble ivaretatt og videreutviklet av Dahls svigersønn, Lars Christensen.

Thor Dahl var gavmild, og støttet så vel enkeltpersoner som tiltak mens han levde. Listen er lang, fra Roald Amundsens sydpolsekspedisjon via Nasjonalgalleriet til misjonsvirksomhet, idrett, gamlehjem, sjøfolk, barnehjem, studenthjemmet på Blindern osv. I sitt testamente tilgodeså han en rekke formål gjennom å sette av nesten 600.000 til ulike legater og nesten like mye til navngitte enkeltpersoner. Sandefjord kommune har bl.a. administrert tre av legatene: Grosserer Thor Dahls fond for Sandefjords håndverkere og arbeidere, Alfhild og Thor Dahls legat til motarbeidelse av tuberkulose, og Alfhild og Thor Dahls legat til Sandefjord bys vel. Blant senere utdelinger er midler til lekeplass på Virik og ved Sande skole. Vi har en foreldreløs gutt å takke, en som brukte sine evner til å bygge en virksomhet som fortsatt kan skape glede for nye generasjoner.

Sort-hvitt-bilde av stort murbygg sett fra to sider
Den gamle bygningen til Thor Dahl AS. Foto: Hvalfangstmuseet's fotosamling,
Portrettbilde i sort-hvitt av en mann med en stor bart. Han har på seg dressjakke og sløyfe i halsen
Thor Dahl (1862-1920). Foto: Hvalfangstmuseet's fotosamling.