Foto av vevstolen på Berger museum.

Veven på Berger museum

I 2015 jobbet Vestfoldmuseene med å fornye Berger museum.
I denne prosessen fikk museet tilbud om å få tilbake en vevstol som tidligere hadde stått på fabrikken. Dette ble utgangspunktet for prosjektet med å få veven på plass og i gang igjen.

I 1965 ble Fossekleven Fabrik lagt ned og maskinene i fabrikken ble solgt.

En av vevstolene ble solgt til Tormod Myrjord fra i Bø i Telemark. Han var i gang med å starte sin egen vevstue. Siden den gang har Myrjord vevet sjal og løpere for Husfliden, på denne veven, fram til han ble pensjonist. Da var det på tide å rydde veveriet da lokalet skulle brukes til andre aktiviteter. Han fikk et tips om at vi var i gang med å lage nytt museum og lurte på om vi var interessert i vevstolen. Det var vi! Endelig fikk vi en original vevstol på plass i museumsutstillingen. Det hadde vi savnet.

Vevestolen som nå står i museet er trolig innkjøpt til Fossekleiva fabrikk ett sted mellom 1930-40. Det er en tysk Grossenheimer maskin.

Den har vært i bruk hver dag fram til 2015.

Vårt ønske og mål var å kunne få veven til å gå igjen og å kunne formidle denne delen av historien til våre besøkende.  Et prosjekt ble startet og vi arbeider fortsatt for å nå målet om å kunne veve våre egne pledd på denne.

Veven kommer tilbake til Fossekleiva

I veveriet til Myrjord ble veven demontert i alle sine små og store deler for så å bli fraktet på lastebil fra Bø til Berger. Myrjord kom til Berger og i samarbeid med Berger Museumsforening og ansatte i Berger museum ble veven montert sammen igjen.

Tannhjul, bommer, stag og reimer måtte på sine respektive plasser.  Mutrer og skruer skulle også festes. Taljer og løfteanordninger måtte til for å få de største og tyngste delene på plass. Etter to lange dagers arbeid stod veven ferdigmontert i den nye utstillingen. Du kan se kortversjonen av arbeidet i denne intervallvideoen/timelapsen:

Veven var nå tilbake til startstedet etter 50 år i full drift i Bø.

«KOSI» – et deilig pledd

Maskinen var nå satt sammen og stod naken i utstillingen. Slik den framstod, uten en tråd, viste den ikke noe av arbeidet som ble utført på den. Det var på tide å få tråder på plass!

Vi har en rikholdig samling av tepper og pledd, stoffprøver og tegninger. Her begynte vi å lete etter et egnet pledd for denne vevstolen.

Veven er en skaftestol og slik sett begrenset den seg selv: Det måtte bli ett pledd som var ensfarget, stripete eller rutete. Det er mulighetene som ligger i en skaftestol.

Valgte falt på pleddet KOSI fra 1980-tallet. Dette pleddet ble laget i to varianter; med striper eller med ruter, i flere fargekombinasjoner.  Vi valgte den stripete varianten med ulike grønn- og rosanyanser. Et originalt pledd henger i utstillingen – og vår røde tråd i utstillingen ble komplett.

Pleddet er designet av Inger Sonberg Ramstad som var dessignatør på fabrikken på dette tidspunktet.

I samlingene har vi både skisse, pleddprøve og ferdig pledd av dette designet. Oppskriften fant vi i arkivet, med all informasjon vi behøvde for å kunne sette i gang.

 Vevgarnet – En utfordring

Garnet skulle ha tykkelsen Nm4 og ifølge oppskriften var det 6 farger i pleddet. Flere norske spinnerier ble kontaktet, også de som den siste tiden produserte garnet som ble brukt på Berger fabrikk, Sandnes garn. Det viser seg at denne tykkelsen og kvaliteten på vevgarn ikke produseres i Norge lenger. Sandnes garn kunne stille om kardeverk og spinnemaskiner for å lage dette. De kunne også farge garn spesielt for oss, men kostnadene ble for store.

Her måtte vi tenke nytt – og vi endte opp utenfor landegrensen.

Berger museum og vår samdriftspartner Fossekleiva Kultursenter har de seinere årene fått produsert nye pledd etter gamle mønstre fra fabrikkene på Berger. Disse pleddene blir produsert på de samme maskinene som stod på Berger fabrikk da den ble lagt ned i 2003.

 

Maskinene fra Berger fabrikk ble solgt til Klippan-Saule i Riga (Latvia). Her hadde de også garnkvaliteten vi trengte og et rikholdig fargekart hvor vi fant de aktuelle fargene. Med unntak av en farge, den dyp røde. Den måtte lages spesielt for oss. Dermed ble garnet bestilt herfra i riktig kvalitet, mengde og farger, til en pris som passet prosjektbudsjettet.

 

Prosjektet- Å lage renninga til veven – og å få veven til å gjøre det den skal

Gjennom Norsk Håndverksinstitutt fikk vi prosjektmidler til prosjektet: Bergervev: Istandsetting for drift, kunnskapsoverføring i oppsetting og bruk av skaftestol (vevstol). I samarbeid med Sjølingstad Uldvarefabrik. Dette gjorde det mulig for oss å gjennomføre prosjektet.

Garnet fra Lithauen og oppskriften fra arkivet ble sendt pr. post til Sjølingstad Uldvarefabrik. Der startet de med å forberede produksjonen av renningen.

Da disse forberedelsene var klare ble renningsbommen som hører til vevstolen lastet inn i museumsbilen. To av oss som jobber på museet startet på veien sørover. Bommen var lengre enn bilen så den ble pakket godt inn for å unngå slaps på treverket. Dette var en av de mest våte, vinterlige dagene dette året.

Da vi kom til Sjølingstad hadde de utarbeidet et skjema for trådene som skulle rennes. Dette var for å kunne holde orden på samtlige 1100 tråder som skulle i veven. Sjølingstad hadde også laget flere mindre garnspoler som skulle settes inn i rennehekken når arbeidet startet. Mye arbeid var allerede gjort da vi kom fram.

Vi hadde bestemt at vi ville ha 100m renning slik at vi kunne veve ca. 40 pledd hvis vi fikk maskinen til å gå tilfredsstillende.

Fire personer fra Sjølingstad Uldvarefabrik pluss oss to fra Berger museum var i sving da renningen ble laget. Det tok en og en halv arbeidsdag før vi kunne laste renningsbommen inn i museumsbilen, pakke den godt inn igjen (det var fortsatt slapseføre) og sette nesa hjemover.

Tilbake på Berger satte vi i gang med å tre hovlene og skjea på veven. 1100 tråder skulle tres i et fast mønster. To dager brukte vi på dette arbeidet.

Du kan se prosessen med å få laget renninga og å få tredd veven her:

Nå var det klart for at Einar Kristensen, vevstolstiller på Sjølingstad, kunne komme til Berger museum for å klargjøre veven for bruk. I tillegg til Einar hadde vi med oss mekaniker Øyvind Skjeggerød.

Trådene ble trukket fram og festet i stoffbommen. Hullkortene – både for styringen av skaftene og skytlene, ble sjekket at de var slått riktige. Alle smørepunkter i maskinen fikk ny olje slik at alle delene lett får beveget seg. Det ble utført justeringer av alle små og store deler slik at maskinen kunne gjøre det vi ba om.

Einar, Øyvind og oss to fra museet har hatt flere dager på museet med justeringer og uttesting av veven. Det er alltid noe som må justeres.

Veien videre- en spennende del av prosjektet

Med sine snart 100 år på baken er vevstolen noe slarkete og litt egenrådig. Deler må finjusteres og enkelte utslitte deler har blitt «strammet opp» eller produsert på nytt.

Vi arbeider fortsatt med utprøving og innstillinger av maskinen.

Det er mye som er riktig og litt som krever mere arbeid.

Våren/sommeren 2021 håper vi å få Tormod Myrjord på besøk slik at han kan sjekke, regulere og godkjenne arbeidet. Han er den som kjenner maskinen best etter 50 år i samspill med veven.

 

Om veven kommer til å gå med publikum til stede – det gjenstår å se. Uansett satser vi på at det vil være mulig å oppleve maskinen i gang på film. Både lyden av den og det å se ett stoff vokse fram.

Artikkelen er skrevet av Merethe Sortland.

 

Våre samarbeidspartnere

Sjølingstad Uldvarefabrik er vår samarbeidspartner gjennom flere år. De har en fullt operativ museumsfabrikk som viser hele prosessen ved produksjonen av garn og pledd; fra ulla kommer til fabrikken fram til ferdig produkt. De har dyktige fagfolk på hver prosess.

Berger museum og Doppler film har tidligere vært på Sjølingstad for å lage en film som viser prosessene ved produksjon av pledd. Filmen kan sees i utstillingen vår. På denne måten kan vi vise prosessene ved produksjon av tråd, tepper og pledd – i mangel av egne maskiner.

Norsk håndverksinstitutt er vår fremste aktør for å bevare vår immaterielle kulturarv. Vi er glade for at prosjektet vårt fikk midler slik at vi kunne lære og i neste rekke bruke kunnskapen vår til å formidle denne industritradisjonen.

Øyvind Skjeggerød har vært uunnværlig med sin tålmodighet og stå-på innstilling. I tillegg til maskinkunnskap, produksjon og reparasjon av deler til veven.

Tormod Myrjord har etter at maskinen var ferdig montert, tålmodig veiledet oss på telefon, sendt informasjon og vært svært behjelpelig.

 

Vil du vite mer?

Les rapport over arbeidet: Berger museum (Berger Vev/Berger fabrikker). Istandsetting for drift, kunnskapsoverføring i oppsetting og bruk av skaftestol (vevstol). I samarbeid med Sjølingstad Uldvarefabrik og Norsk håndverksinstitutt.

Les mer på nettsidene til Norsk handverksinstitutt

Følg lenkene (i artikkelen) til intervallvideoene/timelapsene.

For en titt på våre nyproduserte pledd kan du besøke museumsbutikken her:

Lenke til museumsbutikken

 

Dessinatør, designatør, yrkesutøver som har som oppgave å tillempe designerens idé til det tekniske produksjonsutstyret. (Store norske leksikon)

Foto av Kosipleddet i utstillingen.
Kosipleddet i utstillingen. Foto: Berger museum/Merethe Sortland.
Forsiden på oppskriften til Kosipleddet. Viser pleddet utstilt.
Bak denne forsiden på oppskriftheftet ligger all informasjon man trenger for å kunne veve Kosipleddet.
Skisse til Kosipleddet.
Skissen til pleddet. Berger museum. Foto: Caroline Omlid.
Foto av garnet som er brukt til pleddet.
Garnfargene, med unntak av det hvite. Foto: Berger museum/Merethe Sortland.
Bilde av et trådskjema for å holde orden på de 1100 trådene.
Trådskjema, for å holde orden på de 1100 trådene. Sjølingstad Uldvarefabrik.
Foto av rennebommen og rennehekken. Renninga er halvveis ferdig på rennehekken. Det originale pleddet ligger i front.
Rennebommen og rennehekken. Renninga er halvveis ferdig på rennebommen. Det originale pleddet ligger i front. Foto: Berger museum/Merethe Sortland.
Foto av at renningen føres over på bommen som skal monteres i veven på Berger.
Renningen føres over på bommen som skal monteres i veven på Berger. Foto: Berger museum/Merethe Sortland.
Foto av den ferdige bommen.
Bommen er ferdig til å fraktes tilbake til Berger museum. Foto: Berger museum/Merethe Sortland.
Bilde av et ferdig pledd -etter at det er vasket, valket og ruet.
Slik ser et ferdig pledd ut på nørt hold -etter at det er vasket, valket og ruet. Foto: Berger museum/Merethe Sortland.
Foto av det ferdig tredde veven.
Veven er ferdig tredd og testkjørt på Berger. Foto: Berger museum/Merethe Sortland.
Foto av vevnaden som viser en feil i mønsteret.
Ett av hullkortene gir feil beskjed til skaftene - og vi får feil i mønsteret. Foto: Berger museum/Merethe Sortland.
Foto av vevnad der skyttelen har ødelagt.
Slik kan det se ut når skyttelen ikke har fart nok til å komme helt over veven før skjebommen slår trådene sammen. Foto: Berger museum/Merethe Sortland.