Alle hvalfangstarkiver er nå på Arkivportalen

Vestfoldarkivet og Hvalfangstmuseet har ferdigstilt prosjektet «Hvalfangstarkiver – ordning, tilgjengeliggjøring og formidling». Arkivkatalogene til alle arkivene etter hvalfangsten er dermed tilgjengelig via Arkivportalen.

I prosjektet har 155 hyllemeter arkiv blitt systematisert, registrert og publisert i Arkivportalen.no, og med dette er kataloginformasjon om alle hvalfangstarkivene digitalt tilgjengelig for alle. Prosjektet ble støttet med 400.000 kroner av Arkivverket. Det er i hovedsak Lone Kirchhoff  (Vestfoldarkivet) og Jan Erik Ringstad (Hvalfangstmuseet) som har arbeidet med prosjektet, som startet opp i 2018 og ble avsluttet i juni 2020.

Norges dokumentarv

Hvalfangstarkivene, som er på Norges dokumentarvliste, reflekterer en næringsvirksomhet av stor samfunnsmessig betydning regionalt og nasjonalt gjennom mer enn 100 år. I Vestfold førte samspill mellom økonomisk satsing, teknisk nyvinning og spesialisert mannskap til at Norge ble en av verdens største hvalfangstnasjoner. Hvalfangsten har satt spor etter seg i vestfoldsamfunnet, både økonomisk og kulturelt, og sporene finnes i arkivene.

Viktig næringsvirksomhet

Dokumentasjonen etter hvalfangsten henger tett sammen med anden næringsvirksomhet i regionen. Det arbeides for tiden med arkivene etter verftsindustrien (som bygde mange hvalbåter) og Jahres Fabrikker som var en viktig råstoff-foredler. Sistnevnte virksomhet brukte som hovedprodukt hvalolje til produksjon knyttet til belysning, smøremidler, framstilling av fettstoffer i bl.a. margarin, såpe- og malingsindustrien. For å sikre en helhetlig samfunnsdokumentasjon, er det vesentlig å sørge for at man bevarer arkivene etter råstoffleverandørene, altså hvalfangstselskapene. Derfor er arkivene etter en rekke andre sentrale aktører som Sæbjørnsens hvalstasjon en del av prosjektet. Dette vil være av betydning for å få et fullstendig bilde av områdets næringslivshistorie.

Stor etterspørsel

Som historisk tema undersøkes hvalfangsten fra stadig nye vinklinger. Vestfoldmuseene får ofte henvendelser og har jevnlig besøk på lesesalen om ulike spørsmål knyttet til hvalfangsthistorien. Med ordningen av de siste 155 hyllemeterne har vi et enda bedre tilbud til forskere og andre interesserte. Erfaringsmessig er forespørslene knyttet til hvalfangstnæringen av en slik karakter at dokumentasjonen som søkes, er å finne i flere arkiver. Det er gjerne en strukturell forbindelse mellom flere hvalfangstselskaper og arkivene, hvilket tilsier at alle arkiver må være ordnet for at man skal kunne hente ut tilstrekkelig relevant dokumentasjon til den som etterspør.

Formidling

Hvalfangstarkivene har vært sentrale i Hvalfangstmuseets arbeid med den nye utstillingen «Vi var ute etter hval». I utstillingen er flere arkiver brukt i formidling, både foto og annet arkivmateriale. Tittelen på utstillingen er et sitat fra skipsreder Lars Christensens bok Such is the Antarctic fra 1935, hvor han forklarer bakgrunnen for sitt mangeårige engasjement i fangst- og forskningsvirksomhet i Antarktis. Utstillingen fokuserer på utvalgte temaer som har vært lite belyst i museet tidligere og lar aktørene selv komme til orde.

Prioritert i prosjektet

Følgende arkiver ble prioritert i prosjektet:

  • AS Thor Dahl (87 hyllemeter) – Disponent for flere selskaper. Arkivet dokumenterer oppstarten av fangst fra Syd-Amerika og i Sydishavet i 1904, viser utviklingen over flere fangstepoker samt overgangen til nye næringer etter hvalfangsten tok slutt.
  • AS Ørnen (2,1 hyllemeter) – Dokumenterer første fangstepoke i Sydishavet.
  • Melsom & Melsom (2,6 hyllemeter) – Disponent for Globus AS, Polaris AS, Norhval AS og Thorsdal AS. Store deler av arkivet ble destruert av tidligere eier på 1990-tallet. Lite dokumentasjon fra før fra Larvikbaserte hvalfangstselskaper.
  • Brødrene Sæbjørnsens hvalstasjon (28 hyllemeter) – Sæbjørnsen drev fangststasjon fra norskekysten fra 1930 – 1959. Dokumenterer norsk landbasert fangst i Nord-Atlanteren.
  • AS Kosmos (5,6 hyllemeter) – Tilvekst.
  • Ellefsens Tennskruefabrikk (18,3 hyllemeter) – Ellefsen utviklet tennmekanismer for granatharpuner. Produserte for inn- og utland 1910-1958.

Se mer

Lenke til Vestfoldmuseenes arkiver med næringskategori «hvalfangst» på Arkivportalen.no.

Her kan du se flere hvalfangst-bilder på Vestfoldmuseenes fotoweb.

Det står arkiv og portalen skrevet i blått.
Arkivportalen.no er et naturlig utgangspunkt for undersøkelser i arkivene.
Sort-hvitbilde fra snødekket landskap. I bakgrunnen ser vi en liten klynge hus og en folkemengde. En skihopper er i svevet. Det flagges.
Fotografiet fra Grytviken på Syd-Georgia er tatt av Theodor Andersson. Fotosamlingen dokumenterer unike og ulike sider av arbeids- og hverdagslivet ved landstasjonen i Grytviken i årene 1926-32, Hvalfangstmuseets fotosamling Fs.19194. Bildet er også å finne på hvalfangstarkiver.no
Bilde fra utstillingslokale
Fra Hvalfangstmuseets nye utstilling "Vi var ute etter hval". Foto: Atle Møller
Vi ser to store opplyste glassmontre i et mørkt rom. Monterne er fylt med gjenstander.
Fra Hvalfangstmuseets nye utstilling "Vi var ute etter hval". Foto: Atle Møller