Svart hvitt foto av park med bygning og mennesker

Arkivet etter Larvik bad brukes i medisinsk forskning

Vestfoldarkivet mottok arkivet i 2007. Larvik Bad var en av landets behandlingsanstalter, der man benyttet vann fra mineralholdige kilder for å kurere pasientenes ulike plager.

Ved siden av forskjellige badeformer var også drikking av kildevannet et ledd i behandlingen. Behandling ved badesteder var lenge bygd på erfaringsgrunnlag; først med utviklingen av kjemien på 1700- og 1800-tallet ble det mulig å analysere kildevannet og finne ut hvilke badesteder som passet best for de forskjellige sykdommene. Dette førte til et oppsving for behandlingen ved badesteder i siste halvdel av 1800-tallet og tiden inntil første verdenskrig. Revmatiske sykdommer, fordøyelsessykdommer, leversykdommer, hjertesykdommer, nervøse lidelser med flere ble behandlet, og det var mondent å ligge ved bad. På 1900-tallet tapte badestedene mye av sin søkning, og flere ble nedlagt.

Idéen om helsebringende bad lå også bak dr. J. C. Holms opprettelse av Laurvigs Bad i begynnelsen i juni 1880. Den opprinnelige beliggenheten til badet var i området der Farrisfabrikken ligger i dag, altså langs dagens Møllegate. På grunn av jernbaneutbyggingen ble anlegget flyttet til Nanset (1888), som på den tiden lå like nord for byens grense. Her ble anlegget utvidet, blant annet ble det reist et flott bygg som fungerte som hotell, restaurant og teater. Bygningene var omgitt av en praktfull park, med blant annet tennisbane, minigolfbane, utekafé og en drikkepaviljong – der skulle man drikke jernholdig brønnvann. Badeanlegget hadde en rekke større og mindre baderom, med karbad, gytjebad, dampbad og dusjer.

Fra starten av kunne badet ta imot 100 kurgjester, og det viste seg at stedet ble svært populært. Allerede første sesong var det fulltegnet. Badet var nok utelukkende for de kondisjonerte. Det første året viser gjestelisten at 37 av kurgjestene kom fra Larvik og omegn, 79 fra andre steder i Norge og 7 fra Danmark. Senere økte badets kapasitet til 300 gjester, og etter hvert utgjorde utlendinger en større andel av belegget.

Larvik Bad og kurhotell lå fra starten av på området der dagens bibliotek befinner seg; noen av bygningene står der fortsatt.

Forskningsprosjekt

For tiden benyttes deler av arkivet i forskningsprosjektet til lege Kristine Lillestøl. Her forteller hun selv om sitt arbeidsfelt:

“Eg er lege og for tida postdoktorstipendiat i medisinsk historie ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Eg er no om lag halvvegs i eit treårig prosjekt som er finansiert av SAMKUL-programmet i Norges Forskningsråd.

Prosjektet mitt handlar om diagnosen nevrasteni i norsk medisinsk historie frå om lag 1880 og fram til vår tid. Så langt har eg forska mest på perioden 1880-1930, som ofte blir rekna som «gullalderen» for denne diagnosen i vår del av verda. Diagnosen finst framleis, men er langt sjeldnare brukt i Noreg no enn i desse tiåra rundt 1900.

Nevrasteni vart oppfatta som ein slags svekkelsestilstand i nervesystemet, og «nervesvekkelse» var eit meir folkeleg ord for sjukdomen. Den nøyaktige årsaka var ukjend, men legane hadde mange teoriar. Overanstrengelsar av ulike slag var den mest vanlege forklaringa. Symptoma kunne vere mange, og dei kunne variere frå individ til individ, men blant dei mest vanlege var hovudpine, utmatting, sømnvanskar, muskelsmerter og mageplager.

Dei av nevrastenipasientane som hadde råd til det oppsøkte gjerne private sanatorier og kurbad for behandling. Og det er i samband med det at eg i år har byrja å studere arkivmaterialet frå Larvik bad, som er oppbevart ved Vestfoldarkivet – eit materiale som er svært verdifullt for meg! Det eg finn ut om nevrastenibehandlinga ved Larvik bad skal inngå i ein større studie, der eg også skal sjå på korleis pasientar med denne diagnosen vart behandla ved andre slags institusjonar i landet i «gullalder»-perioden, som til dømes høgfjellssanatorier og offentlege sjukehus.”

Lenke til artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening, mars 2013.

Kilder:

Kvinne sitter ved skrivebord
Kristine Lillestøl bruker arkivet etter Larvik bad i sitt forskningsprosjekt. Foto: Heidi Meen
Svart hvitt foto av park med bygning og mennesker
Fra Larvik Bad. Societetsbygningen. Fotograf: Wilse