Bok om Hvalfangstens Hus

Rundt ti år senere begynte jeg å jobbe med boken om Hvalfangstens Hus - riktignok som en frititdssyssel ved siden av stillingen i Vestfoldarkivet. Resultatet ble lansert i Bankettsalen på Park Hotel den 3. november i år. 

Uendelig mange har feiret og markert ting i denne salen  gjennom årenes løp, men dette var første gang det ble lansert en bok om hotellets egen historie. Boken heter "Historien om Park Hotel - Hvalfangstens Hus", fordi hotellet er leietaker i bygget som altså heter Hvalfangstens Hus. 

Bakgrunnen for bygget var at Sandefjord og Sandars pengesterke menn, med hvalfangsten som utgangspunkt, så behovet for nye og mer moderne lokaler til representasjon og selskapelig samvær. Lokalene og leieforholdet på Hotel Atlantic var ikke lenger tilfredsstillende, mente Anders Jahre og flere med ham. 

I 1954 samlet han 12 andre representanter for byens hvalfangst, skipsfart, industri og bankvesen på sitt kontor i Storgaten 27 i Sandefjord. Resultatet ble, kort fortalt, at en byggekomite på fem ble opprettet, at arkitektkontoret til Arnstein Arneberg ble hyret inn, og at planene este ut i både kvadratmeter, etasjer og kroner. Målet var ambisiøst: Å skape et moderne representasjonslokale i verdensklasse.

Argumentene og støtteerklæringene som ble brukt i byggesøknaden, var blant annet at næringen trengte bedre fasiliteter for å ta imot sine internasjonale kontakter, at hvalfangstnæringen trengte bedre kontorer og møterom - og enda viktigere sett fra en arkivars ståsted - ble det argumentert for at næringen trengte bedre arkivlokaler. Nybygget trengtes også fordi det var altfor få sengeplasser for hotellgjester i byen, og fordi handelsreisende ikke hadde tilfredsstillende lokaler til sine varevisninger. Det ble også argumentert med at byggingen ikke skulle konkurrere med andre viktige byggetiltak og at næringen selv - in solidum (felles forpliktelse) - skulle betale for gildet.

Mottoet underveis var at kun det beste var godt nok – noe byggekomiteens leder Anders Jahre sørget for at ble fulgt. Nettopp derfor ble også sluttsummen betraktelig høyere enn først planlagt. 

På byggekomiteen førsts møte i 1954 foreslo Jahre at man burde ha minst to millioner kroner i aksje- eller interessentskapskapital. I 1957 hadde millionene rent på, og det ble diskuert om det lot seg gjøre å holde kostnadene nede på rundt 15 millioner. Tre år senere, da eierselskapet I/S Hvalfangstens Hus i 1960 haddde sitt første møte med hotellselskapet I/S Park Hotel, ble det konkludert med at byggesummen var på cirka 24 millioner - og det før utstyret til hotellet var kjøpt inn. 

Det var antagelig også dette mottoet som førte til overskrifter og oppmerksomhet - langt utenfor byens grenser - da dørene åpnet i 1959.

I boken er det mange bilder som er hentet fra Vestfoldmuseenes samlinger på FotoWeb.