Bruk av kilder i Digitalarkivet

I samarbeid med Slekt og data har det blitt digitalisert mannskapskort fra hvalfangstselskapene vi har arkiver fra. Et mannskapskort kan fortelle flere ting, som ofte er til nytte for slektsforskere. Mannskapskortet til Marius Abrahamsen fra Nøtterøy er et eksempel. Fra kortet kan vi lese hvilke sesonger han arbeidet, det står hvilken utdannelse han hadde, og det er også opplysninger om familien. Trekk skulle utbetales til Nora Abrahamsen og det står også opplyst at han forsørger sin svigermor og at han har to barn. Familien kan vi finne igjen i folketellingen fra 1920.

Vestfoldmuseene har arkiver etter flere profesjonelle fotografer i Vestfold, og disse hadde protokoller der de førte oversikt over oppdragene sine. I protokollene finner vi oversikt over hvem som har bestilt bilder, som regel er de sortert alfabetisk og etter årstall. Hver innførsel viser til et nummer – som er nøkkelen for å finne fram i arkivet. Hos noen fotografer kan det også være korte stikkord om motiv på bildet. En av grunnene til at fotografprotokollene er mye brukt er at de brukes som hjelpemidler til å beskrive motivene i forbindelse med digitalisering.

Kilder vi ser klatrer oppover på lista over de mest brukte i 2025 er fra folkemusikkarkivene våre, som notebøker etter Lardal-spillemannen Martin Kjeldsen Kalleberg (1844-1928). I samlingen av noter finnes både originale håndskrevne note- og visebøker og kopier eller nyere avskrivninger av slike. De eldste originale notebøkene stammer fra begynnelsen av 1800-tallet. Det er særlig dansemusikk fra midten av 1800-tallet og frem til de første tiårene av 1900-tallet som er representert i materialet. Nå er alt digitalisert og tilgjengelig på Digitalarkivet. Det vil si over 3500 sider med noter og visetekster.

I Digitalarkivet finnes mange flere interessante kilder om mange forskjellige temaer, utforsk gjerne selv:

• Vestfoldarkivets digitaliserte kilder på Digitalarkivet