Hopp til hovedinnhold

Den internasjonale Holocaustdagen

Det er Den internasjonale Holocaustdagen i dag, 27. januar. Denne datoen er hvert år viet minnet om ofrene for nazistenes masseutrydningspolitikk og markerer dagen hvor sovjetiske tropper frigjorde utrydningsleiren Auschwitz-Birkenau i 1945. I overkant av 1,1 millioner mennesker hadde mistet livet her. Langt fleste var jøder, men også andre grupper som roma, polakker, sovjetiske krigsfanger og homofile var ofre.

  • Fra konsentrasjonsleiren Auschwitz etter frigjøringen, februar/mars 1945 Stanisław Mucha / Wikimedia Commons

Minnemarkeringer er viktige. Vi trenger å feste oss til noe som har skjedd, til noen som har opplevd, til fortellinger om andres erfaringer. Vi trenger å ta det imot og gi det videre. Det gir oss ny kunnskap og ikke minst lærer vi noe om oss selv.

Holocaustdagen gir oss en anledning til å reflektere over at dette kunne skje. Hvorfor og hvordan noen planla det. Gjennomførte det. Hva som muliggjorde at noen med makt og ansvar og muligheten til å ta frie valg deltok. Dagen blir også en påminnelse om vår felles forpliktelse fremover til å bekjempe antisemittisme, rasisme og andre former for intoleranse som fører til undertrykkelse og vold mot grupper av mennesker. 

Vi lever i dramatiske tider. Menneskets historie er dramatisk. Vi har blitt drevet fra den ene skansen til den andre. I vårt land har vi fått hvile så lenge at vi nesten har fritatt oss fra tanken om kollektive farer. Men i alle hundreår som er unnagjort, har overveldende tragedier preget folks liv. Sykdommer. Økonomiske depresjoner. Miljøkatastrofer. Og vi har selv drevet hverandre utfor klipper, gjennom forfølgelser og kriger.

Man kan lære noe av historiens havarier. Eller rettere sagt: Man bør absolutt ta lærdom av dem. Særlig i krisetider. Da er det viktig å være ekstra oppmerksomme. For i slike perioder har demokratiet en lei tendens til å havne på vektskålen, og har vist seg å være skjøre greier. Det er mange som måler krefter, og ikke alltid på fellesskapets vegne. Vi må være oppmerksomme på oss selv også. For hvordan møter vi dette, som enkeltpersoner? Bidrar vi til nyansering og åpne samtaler for å finne felles løsninger eller til en maktretorikk som plasserer mennesker og handlinger på utsiden og innsiden?

Siden 2015 har Vestfoldmuseene tilbudt Holocaustformidling gjennom opplegget «Det angår også deg». Vi er mange som gjør det og hvert år gjør vi det; Demokratiet er ferskvare - og må sikres uavbrutt. Derfor er arkivformidler Ulla Nachtstern også i dag på Berg, og møter en skoleklasse. Hun har møtt over 22000 elever i løpet av disse årene.