Dikt fra Hortens diskusjonsforening

Diktet «Vissent løv» er å finne i den niende utgaven av Horten diskusjonsforenings håndskrevne avis «Kvindsjaa», som kom ut 31. oktober 1900 (tredje årgang).

Det er naturlig å tro at et dikt i en slik avis også skjuler en mening mellom løvene. Eller linjene om du vil. Den da tre år gamle foreningens formål var tross alt – da som nå – «at samle kvinder til diskussion om tidens spørsmaal, særlig de, som angår kvindens stilling».

Hensikten med avisen var å stimulere til diskusjon og gi medlemmene mulighet for å lufte sine synspunkter – anonymt om de ønsket det. Aprops det siste, mon tro hvem som skjuler seg bak signaturen B. Vi kan bare gjette – for eksempel på at det var  avisens redaktør, Lagertha Broch. På den annen side kan det like fullt ha vært innsendt av et annet av foreningens kvinnelige medlemmer.

Vissent løv

Gyldent løv over alle grene – gyldent løv –
gulnede mindeblade
fra sommerens dage glade
falder til jord og blir til støv- –

Jeg samler de brogede blade, favnen fuld.
Ak, havde jeg usagt bare
ordenes flygtige skare!
Sandt er det gamle ord: «Taushet er guld»

Derfor findes her ei lyde uden af faldende løv,-
Stille bladene blegne;
For sommerens løfter er svegne.
Kunde blot minderne falde utover bladende hen til støv.

B.

A-1061 – Pa 51 – Hortens diskusjonsforening

Diktet "Vissent løv" sto i Kvindsjaa, no 9, 31. oktober 1900. Fra arkivet etter Horten diskusjonsforening, Vestfoldarkivet.