Bilde av innsiden på en sort perm med ulike dekorasjoner og en liten almanakk. På høyre side ligger en utmerkelse.

Frithjof Pihls papirer

Vestfoldarkivet har fått inn spennende dokumentasjon knyttet til Frithjof Pihl (1896-1988) sin innsats under vinterkrigen 1939-40 og som motstandsmann i Vestfold under 2. verdenskrig. Dagboken er digitalt tilgjengelig.

Familien Pihl

Frithjof Pihl ble født i 1896 i Christiania. Hans foreldre var Carl Theodor Pihl, født i 1857, og Isabella Alexandra Stephenson Pihl, født i Gateshead i England i 1863. Frithjof ser ut til å ha vært yngst av tre søsken; Marguerite Pihl (kalt Daisy) født i 1884, var sykepleier. Hun døde i 1956. Broren John Henry Pihl, var utdannet tekniker, født i 1890.

I 1880-årene bodde familien i Skovveien, senere på 1890-tallet i Riddervoldsgate i Christiania. I folketellingen av 1900 bodde de på Grande gård, på Bygdøy. Etter noen år i Christiania, flyttet familien til Rjukan og bodde i Villa Braavold, som tilhørte Salpeterfabrikken. Trolig var faren ansatt der.

Pihls Pensjonat

I folketellingen av 1920 står Frithjof oppført med bostedsadresse i Andebu herred. 24 åringen var da skogbrukslærling og bodde sammen med flere andre lærlinger i Aalekjønstuen.

I 1924 kjøpte Frithjof Phil Engø gård på Tjøme, en eiendom som i sin tid tilhørte godset Treschow Fritzøe. Sammen med søsteren Daisy startet han Pihls Pensjonat. Daisy drev utleien og tok hånd om sommergjestene, mens Frithjof drev gården og var altmuligmann.

Frithjof Pihl var gift to ganger, først i 1936 med engelske Dorothy Grace Babington (født i Tasmania i 1887). Babs, som hun ble kalt, besøkte pensjonatet i 1935 og falt for både stedet og mannen. Med henne fikk pensjonatet et markant engelsk preg og ble markedsført som et eksklusivt møtested med en spesiell atmosfære. Mange av gjestene var utenlandske. I 1961 opphørte pensjonatdriften, og i 1983 solgte Frithjof Pihl eiendommen til ekteparet Nina Felling Andersen og Harald Andersen. Ekteparet gjenåpnet stedet, som Engø Gård Hotel & Restaurant, i 2000.

Vinterkrig og motstandskamp

Frithjof Pihl deltok i den finske vinterkrigen i 1939-40. Senere arbeidet han i motstandsbevegelsen i Vestfold under 2. verdenskrig. Pihl skrev dagbok både om sin deltakelse som frivillig i Finland, samt om tiden som motstandsmann i årene etter. Pihl fikk utmerkelser for sin innsats, både fra finske feltmarskalk C.G. Mannerheim og fra norske myndigheter. Etter krigen holdt Pihl kontakten med krigsveteraner og motstandsfolk. Noe korrespondanse finnes i arkivet.

Frithjof Pihls andre kone het Mary Mackenzie Pihl (1916-2006). Frithjof Pihl døde i 1988.

Arkivet

Arkivet etter Frithjof Pihl er på 0,1 hyllemeter og består hovedsakelig av dokumentasjon knyttet til hans innsats i vinterkrigen 1939-40 og som motstandsmann i Vestfold under 2. verdenskrig.

Arkivet inneholder blant annet en 7. sans fra 1940, en dagbok, litt korrespondanse og noen fotografier. Dagboken er skrevet fra deltakelsen i vinterkrigen 1939-40, men inneholder også nedtegnelser fra Pihls deltakelse i hjemmefronten under 2. verdenskrig.

Arkivkatalogen på Arkivportalen:  A-2736 – Pa 1472 – Pihl, Frithjof (Vestfoldarkivet)

Digitalisert dagbok

Dagboken er digitalisert og kan leses på Digitalarkivet.

Bilde av to maskinskrevne sider med et fotografi limt inn

Se også:

 

Sort forside på en dagbok - dekorert med innfelt område i metall med påskriften Svenska firviliggåren krigstjänst Finland 1940.
Forsiden på dagboken fra den finske vinterkrigen i 1939-40.
Maskinskrevet brev
Frithjof Pihls brev til konen Babs da han i desember 1940 ga henne opptegnelsene fra deltakelsen i vinterkrigen.
Utmerkelse til mening Frithjof Pihl for deltakelse i forsvaret under felttoget i Norge i 1940
Utmerkelse til mening Frithjof Pihl for deltakelse i forsvaret under felttoget i Norge i 1940.