Hvalfangstarkiver del av Norges Dokumentarv

Hvalfangstarkivene fra Vestfold er en viktig del av den nasjonale kulturarven, og ble derfor i februar 2012 tatt med i Norges dokumentarv – det nasjonale registeret over spesielt betydningsfulle dokumenter for nasjonen.

Hvalfangstarkivene består av nærmere 450 hyllemeter arkivmateriale, som forvaltes av tre av Vestfoldmuseenes avdelinger. Hovedtyngden av kildematerialet oppbevares ved Hvalfangstmuseet, men også Slottsfjellmuseet og Vestfoldarkivet oppbevarer sentrale arkiver.

Seks enkeltdokumenter er valgt ut som monumenter over hvalfangsten. Disse representerer hvalfangstarkivene som helhet og belyser den historiske utviklingen og ulike aspekter ved næringen.

De seks dokumentene er:

    1. Svend Foyns dagbok
    2. Hvalfangstselskapet AS Hektors lisens for fangst ved Syd Shetland
    3. Pastor Løkens brevsamling
    4. Theodor Anderssons fotografier fra Grytviken, Syd Georgia
    5. Skipsdagbok for “Norvegia”
    6. Styreprotokoll for Kosmos A/S

1. Svend Foyns dagbok (1862–1883)

Svend Foyn (1809-1894) fra Tønsberg var blant den industrielle revolusjonens pionerer i Norge og foregangsmann innen den tekniske utviklingen av moderne metoder for hvalfangst. Kombinasjonen av dampdrevne fangstbåter og kanon med granatharpun som Foyn introduserte på 1860-tallet, åpnet for fangst av de hurtige og oljerike finnhvalene som blåhval og finnhval.

Svend Foyns dagbok er en svært viktig kilde til Foyns virksomhet fra 1862-1883. Ved siden av opptegnelser over mannskapet, værobservasjoner osv. inneholder boka bl.a. tekst og tegninger av stadig forbedrede harpuner og fangstmetoder. Dette dannet de første spirene til den moderne hvalfangsten i global sammenheng.

2. Hvalfangstselskapet AS Hektors lisens for fangst ved Syd Shetland (1911)

I 1911 startet det norske hvalfangstselskapet AS Hektor etablering av en landstasjon i Whalers Bay på Deception Island. Storbritannia, som hadde hevdet suverenitet over Syd-Shetland, ønsket å regulere fangsten gjennom utstedelse av konsesjoner og fangstlisenser. Med Hektors konsesjon fulgte foruten enerett til etablering av landstasjon, også lisens for fangst med flytende kokeri og hvalbåter i britisk territorialfarvann.

Lisensen som gir AS Hektor tillatelse til å drive fangst i sesongen 1911-12 ble undertegnet 1. april 1911 i Falklandsøyenes hovedstad, Stanley. Den gir kaptein Krogh-Hansen, på vegne av AS Hektor, tillatelse til å fange hval ved Syd-Shetland og Grahams land. Dokumentet inngår i en større korrespondanse mellom selskapets disponent i Tønsberg Niels Bugge, de sentrale myndigheter i London og guvernøren på Falklandsøyene. I tillegg til lisensen finnes korrespondanse knyttet til vilkår for etablering og drift av landstasjon.

3. Pastor Løkens brevsamling (1912–1914)

Pastor Kristen Løken fra Hamar begynte på teologistudiet i Kristiania i 1903, men ble ordinert prest først i februar 1912. Samme år begynte han sitt virke blant hvalfangerne på øya Syd-Georgia i Antarktis.

Løken var den første hvalfangerpresten i Antarktis. Han skrev en rekke brev til foreldrene hjemme i Norge. Brevene gjenspeiler et formidabelt kulturelt gap mellom prestens egen bakgrunn og det samfunn han nå sto overfor, et nokså brutalt og hardbarket mannssamfunn ”sønnafor verden”.

På midten av 1980-tallet mottok Sandefjordmuseene brevsamlingen etter pastor Kristen Løken i gave. Samlingen ble gitt av Løkens enke, som ville at materialet skulle være tilgjengelig for forskning om den kirkelige virksomheten på øya. Brevene gir et usedvanlig godt og sjeldent innblikk i livet på landstasjonene på Syd-Georgia. Som et svært interessant supplement til brevene finnes også en fotosamling på 135 fotografier som Løken brakte hjem til Norge etter oppholdet på Syd-Georgia. De fleste har han trolig tatt selv.

4. Theodor Anderssons fotografier fra Grytviken, Syd Georgia (1923–1932)

Theodor Anderssons fotografier består av 418 registrerte originale fotografier/negativer og ble innkjøpt til Sandefjordmuseene i 1983. Andersson var født i Jokkmokk i Sverige 1895 og utdannet agronom. I Sverige ble han fengslet for militærnekting, men han rømte til Trondheim. Han stiftet familie, flyttet til Vestfold og bosatte seg på øya Veierland mellom Tønsberg og Sandefjord.

Andersson var tømmermann på hvalfangst i ti sesonger. Han var selvlært fotograf og skaffet seg ekstrainntekter ved å lage postkort m.m. for salg. Til tross for at Andersson var selvlært, holder fotografiene svært høy kvalitet. Fotografiene er gjengitt i en rekke bok-, film-, og tv-produksjoner i inn og utland. Andersson var totalavholdsmann og politisk engasjert på venstresiden. Dette avspeiles i valg av motiver fra hvalfangernes hverdagsliv, fra arbeiderbrakkene, av tatovering, sosiale forhold, begravelser, arbeidsliv og fritidssysler, i skarp kontrast til stasjonsbestyreren og administrasjonens mer luksuriøse levesett.

5. Skipsdagbok for «Norvegia» (1927–1928)

Under den første av ekspedisjonsskipet ”Norvegia”s fire utforskningsekspedisjoner i Antarktis ble Bouvetøya annektert for Norge den 1. desember 1927. Dette var den første av tre norske annekteringer i Antarktis, og den vekket internasjonal oppsikt.

Gjennom å forplikte seg til å regulere hvalfangsten vant imidlertid Norge internasjonal anerkjennelse for anneksjonen. Den norske Lov om fangst av bardehval av 21. juni 1929 er således et direkte resultat av annekteringen. Prinsippene som ble nedfelt i denne loven kom til å danne mønster for senere internasjonale avtaler om hvalfangstregulering.

Ved lov av 27. februar 1930 fikk Bouvetøya status som norsk biland. Øya ligger nord for det området som omfattes av Antarktistraktaten og er dermed uomtvistelig norsk. Den 17. desember 1971 ble den fredet som naturreservat. Dagboken inneholder opplysninger om skipets reiserute fra Sandefjord, til Rotterdam, Kapp Verde, Cape Town, Bouvetøya, Syd-Georgia m.m. og om hva som foregikk om bord.

6. Styreprotokoll for Kosmos A/S (1928–1981)

Fra siste halvdelen av 1920-årene mistet den landbaserte hvalfangsten ved Syd Georgia og Syd Shetland sin dominerende rolle. Pelagisk hvalfangst – på det åpne hav – med store flytende kokerier overtok hegemoniet. Enorme ferskvannsanlegg gjorde dem uavhengig av land, og opphalingsslippen – et skråplan opp til dekk – gjorde det praktisk mulig å hale hvalen om bord for opparbeiding. Ved pelagisk fangst i Antarktis unngikk man britiske konsesjoner og lisenser. Opphalingsslippen ble først tatt i bruk i 1925, men i januar 1928 kontraherte Anders Jahre fra Sandefjord et nybygd kokeri og 7-8 hvalbåter for Hvalfangerselskapet Kosmos A/S.

”Kosmos”, verdens første spesialbygde flytende kokeri med opphalingsslipp, måtte tegnes fra kjøl til mastetopp før byggingen kunne starte, men det tok likevel bare 16 måneder før det gikk av stabelen i Belfast. Med en lasteevne på 120.000 fat var det verdens største flytende kokeri og tankskip. Sesongen 1930/31 produserte ”Kosmos” alene 199.000 fat hvalolje, 11.000 fat mer enn fem landstasjoner på Syd-Georgia til sammen. Anders Jahre ble et ikon for den pelagiske fangsten slik Svend Foyn hadde vært det på 1800-tallet. Kosmos var det siste norske hvalfangstselskapet som drev storhvalfangst i Antarktis (1967-68).

Styreprotokollen dekker perioden 1928-1981 og dokumenterer beslutninger og disposisjoner i selskapets høyeste organ. Styreprotokollen er klausulert.

Les mer om Norges Dokumentarv her.

Bildet i svart/hvitt viser en mann som sitter inni kjeften på en død hval.
Ett av 418 flotte fotografier tatt på Syd Georgia av Theodor Andersson, Hvalfangstmuseets samlinger.
Bildet i svart/hvitt viser en død hval som jobbes med.
FOTO: Theodor Andersson, Hvalfangstmuseets samlinger.
Bildet viser to firmalogoer og bevis på fangstlisens.
Fangstlisens.
Bildet viser et dokument.
Lisensen fra 1911 som gir AS Hektor tillatelse til å drive hvalfangst ved Syd Shetland.
Bildet i svart/hvitt viser seks menn. En av dem tatoverer den andre på armen.
Theodor Andersson dokumenterte mange sider av en hvalfangers liv. Foto: Theodor Andersson. Hvalfangstmuseets samlinger.
Bildet viser omslaget på en svart protokollbok.
Styreprotokollen dokumenterer beslutninger og disposisjoner i selskapets høyeste organ. Styreprotokollen er klauslert og tilhører Hvalfangsmuseet.