Styret til sjømannshjemmet i pumpeparken foran hjemmet, ca. 1920-1930-tallet. (A-3040, Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern) J. E. Ludwigsen, Larvik / Vestfoldmuseene
I 1915 ble aldershjemmet og deres eiendommer overdratt til en privat stiftelse som overtok driften av hjemmet. Sjømannshjemmet i Stavern er det eneste nasjonale aldershjem for sjømenn og deres ektefeller.
Oppstart og formål
I 1914 ble det besluttet at sjømennenes landsforening skulle oppløses, og fra 1915 skulle den videre driften av hjemmet overtas av den private stiftelsen Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern. Styret skulle bestå av 8 styremedlemmer fra forskjellige landsorganisasjoner, disse var fra Norges rederiforbund, Norsk skibsførerforening, sjømandsforeningenes fellesforening, Det Norske maskinistforbund, Norsk styrmandsforening, Norsk matros – og fyrbøterunion, samt et medlem fra Fredriksvern eller omegn og et medlem valgt av forsvarsdepartementet.
Etter oppløsningen av sjømennenes landsforening, overtok stiftelsen i tillegg til eiendommer også alle fond og legater fra foreningen, som skulle brukes til hjemmet, og til pensjon for de som bodde der. Man søkte også bidrag fra forskjellige prominente bedrifter og personer innen sjøfart, og fikk inn mye midler på denne måten. Blant annet fra flere landsorganisasjoner, og fra en del kjente skipsredere.
Det nasjonale aldershjem for sjømenn skulle være et sted for gamle og syke sjømenn, og deres ektefeller. Formålet med hjemmet var å kunne gi sjømenn et sted å bo gratis, og om det var mulig bidra med legehjelp og medisiner. Man kunne søke seg inn uansett hvor man bodde i landet.
En del av gamlehjemmets beboere i pumpeparken, ca. 1915. (A-3040, det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern) Ukjent / Vestfoldmuseene
Ole Paus Ibsen
Fra 1905 til i dag har det vært mange beboere på hjemmet, blant de kjente finner man blant annet Ole Paus Ibsen, Henrik Ibsen sin yngste bror. Han kom til hjemmet i 1905 sammen med sin kone, som gikk bort i 1906. Han dro til sjøs tidlig med både engelske og amerikanske skip rundt om i verden, før han kom hjem og tok styrmannseksamen, han etablerte senere en kolonialhandel i Brevik, etter 20 år til sjøs. Han bodde selv på hjemmet frem til sin død i 1917, 82 år gammel.
Arkivet
Arkivet har et omfang på 5,2 hyllemeter og består av møtebøker, kopibøker, noe korrespondanse, dokumentasjon vedrørende beboere og søkere til hjemmet, regnskap, eiendomsdokumentasjon, i tillegg finnes det en del foto og andre trykksaker.
Av foto finnes det blant annet ca. 400 glassplate-negativer med portrett av falne sjømenn i Vestfold under 2. verdenskrig.
Det finnes også dokumentasjon knyttet til Sjømennenes Minnehall som er et monument over falne sjømenn, som stod klar i 1926 i Stavern. Her kan man finne dokumentasjon rundt opprettelsen og reisningen av hallen, samt diverse korrespondanse og litt annet.
Arkivet er tilgjengelig på Vestfoldsarkivets lesesal.