Svarteboka fra Wittersø

Visse arkivstykker innbyr til mer respekt enn andre. For eksempel dette dokumentet som nylig ble avlevert til Vestfoldarkivet; Svarteboka fra Vestre Wittersø gård.

Svarteboka som nylig ble avlevert til Vestfoldarkivet, er en tilvekst til personarkivet etter Karl Magnus Wittersø (A-1875). Svarteboka ble overlevert med nedarvet ærefrykt for hva dette dokumentet kunne føre til av magi, så det er ikke uten grunn at arkivar Petra Erdosi Jensen bruker hansker i møte med dokumentet.

12 besvergelser

Sammen med svarteboka fulgte det også noen avisutklipp fra 2. mars 1957 (avis ikke oppgitt), som kunne fortelle mer om innholdet. Før vi i det hele tatt våget å se hva som lå inne i den kunstferdig sammenbrettede konvolutten merket med kors, leste vi selvsagt dette.

I avisartikkelen kunne vi lese at svarteboka fra Vestre Wittersø består av ett ark som er tettskrevet på begge sider og at den inneholder 12 «besvergelser». Overskriftene til besvergelsene sier noe om innholdet; «For tusser», «For at dyvve værk og svæa», «For ikta», «For makstæling» (kraftløshet), «At klomse uddyra» (maktbinde udyr), «For vred», «For aarmestyng» (ormebitt) og «For at binde vefsen».

Vi må vel innrømme at dokumentet ikke er av det lettleste slaget, og ikke en gang av overskriftene ville ha vært så enkle å forstå om ikke Astri Jahnsen, kvinnen bak artikkelen fra 1957, hadde oversatt for oss. Hun skriver at mange ord er gamle og bare finnes i ordboken over det oldnorske språk, noe som i seg selv skulle tyde på at svarteboka er temmelig gammel.

Råd og formularer

«Svarteboka eller Cyprianus er tittelen på håndskrevne bøker basert på en europeisk avskrifttradisjon inneholdende medisinske råd og magiske formularer.» (Wikipedia) De fleste eksemplarene som er kjent i dag har blitt til i perioden 1760 til ca. 1840, men det er også en del kjente svartebøker fra 1600-tallet.

Magi eller vitenskap

Tradisjonelt sett har disse bøkene fått merkelappen magi (derav hansker og ærefrykt). I en artikkel på forskning.no fra 2012 forteller stipendiat Ane Ohrvik at også forskningen har vært mest opptatt av det religiøse og forestillingene om magi og trolldom, og at det har vært en viss grad av eksotisering knyttet til svarteboka. Men hun mener det er mange gode grunner til å ta svartebøkene på alvor som kunnskapsbøker. Les artikkelen «Svartebøker var vitenskap» på forskning.no.

Men uansett om vi anser dette som magi eller vitenskap, her i Vestfoldarkivets magasin ligger svarteboka for Wittersø trygt forvart. En vet jo aldri når slikt kan komme til nytte!

Kilder:

Tekst og foto Heidi Meen, Vestfoldarkivet.