Trosvik verft – En stor del av norsk industrihistorie

For Terje Norschau har Trosvik vært en stor del av livet i mange år.

Da han var ferdig på teknisk fagskole på 1980-tallet, begynte han å jobbe i Trosvik Engineering, med å tegne stål og rigg.

En skuff full av visittkort

Hans første opphold i Trosvik ble imidlertid av det korte slaget; kun to og et halvt år etter oppstart, gikk bedriften konkurs.

Etter en lengre tur innom Norsk Hydro og ingeniørhøyskolen, var det likevel Trosvik Engineering som stadig lokket. I 2000 var Schau tilbake, og ble der til han gikk av med pensjon i 2016.

Etter så mange år i den anerkjente bedriften, har han fått være med på både opp- og nedturer. Likevel forteller han om et samhold som aldri rustet.

– Arbeidsmiljøet har vært rimelig bra. Vi har vært sporty og fleipet mye med det. Det eneste vi byttet var lønningsdato, men vi satt igjen med samme kontor, samme telefonnummer, samme nabo – bare et nytt visittkort. Til slutt hadde vi en skuff full av ulike visittkort som ikke lenger gjaldt, sier han og humrer.

Ble rammet av oljekrisen

Han sikter først og fremst til at bedriften har hatt flere ulike eiere og opplevd å gå konkurs. Oljekrisen rammet dem for fullt, dog litt i ettertid. De var spesialiserte på flytende offshore-installasjoner, men plutselig var det helt stopp.

– Konkursen kom som en overraskelse fordi vi hadde mange oppdrag. Det var finansieringsordninger, politikk og Blystad-brødre. Det var mye på en gang. Men alt reiste seg igjen over tid, forklarer han, og legger til:

– Trosvik Engineering, som jeg var i, gikk teknisk sett aldri konkurs. De gikk konkurs i 1986, men startet opp igjen uken etter. Det var grunnet at verftet skyldte dem så mye penger.

Etter å ha vært under både og Brevik Gruppen og senere Aker, ble Trosvik Engineering lagt ut på det private markedet. Nå eies firmaet av et kinesisk selskap gjennom Sverige.

Bidrar med å bevare arkivet

Arkivene etter selskapet befinner seg i Vestfoldarkivet i Sandefjord. Nettopp der har Schau mye å bidra med.

– Jeg har alltid vært opptatt av historie, enten det er familie eller bedrift. Det her begynte med at jeg bestemte meg med å gå av med pensjon. Jeg fortalte det til sjefen, og da hadde vi det store arkivet i kjelleren, forklarer han, og fortsetter:

– Vi hadde ikke behov for rommet eller utgiften til å leie det. Jeg lovet å bli kvitt arkivet, selv om jeg gikk av med pensjon. Etter mange omveier havnet vi her i Vestfoldarkivet. Nå står det hvert fall trygt her, så skal jeg forsøke å hjelpe til med å sortere det.

Schau er helt klar på hvorfor arkivet etter Trosvik er viktig å bevare.

– En grunnleggende bit av industrihistorien i Norge er verftsindustrien, avslutter han.

Terje og Lone står mellom to arkivreoler og ser mot fotofrafen
TROSVIK I MAGASINET: Terje Norschau og Lone Kirchhoff i Vestfoldarkivets magasin. FOTO Hanne Bergby Olsen.