Folkedans på Torvet i Tønsberg: fra feiringen av Noregs Ungdomslags 100-årsjubileum i 1996. Ukjent fotograf. Fra arkivet etter Tunsberg leikarring (A-3032).
Det betyr ikke at Tunsberg leikarring nå legger inn årene. Tvert imot. Leikarringen, som holder til i eget bygg på Leikvoll, midt mellom Revetal og Tønsberg, er i høyeste grad en aktiv forening med dans nærmest hver eneste dag gjennom uka.
Oppstarten
Tunsberg leikarring kan snart se tilbake på 80 år i dansens tjeneste. Det hele begynte med et møte i Norskdomslaget for Tunsberg og grannebygdene høsten 1947. Her ble muligheten for å starte opp leikarringsundervisning for Tønsberg og omkringliggende bygder drøftet. Borre leikarring, som hadde hatt folkedanstilbud siden slutten av 1930-tallet, ble kontaktet, og det ble startet opp et kurs i folkedans ved instruktør Hans Hytten fra Borre. Kurset ble holdt på Byfogdløkka skole, hvor Tønsberg rådhus er plassert i dag, gjennom 10 uker vinteren 1947/1948.
Kurset ga mersmak, og Tunsberg leikarring startet opp våren 1948. Første formann var Åge Henriksen fra Nøtterøy. Leikarringen hadde fra starten av øving hver onsdag på Byfogdløkka skole.
De første møteprotokollene, fra 1948 til ut på 1960-tallet. Fra arkivet etter Tunsberg leikarring (A3032).
Litt treg start
Tunsberg leikarrings første årsmøte ble holdt 29. september 1948, og her ble Asbjørn Olsen valgt til formann.
Det ble imidlertid ikke noen pangstart for leikarringen de første årene. På begynnelsen av 1950-tallet var interessen såpass lav at det i 1951 ble besluttet å legge danseøvelsene på is for en tid. Pausen varte imidlertid ikke lenge, og allerede året etter var leikarringen i sving igjen på Byfogdløkka skole. Utover 1950-tallet økte interessen betraktelig, med et voldsomt oppsving på 1960-tallet.
Nynorsk
På årsmøtet i 1953 ble det vedtatt at Tunsberg leikarring skulle bli medlem av Noregs Ungdomslag (NU). Den landsomfattende organisasjonen NU hadde siden oppstarten i 1896 spilt en viktig rolle for utbredelsen av bygde- og folkekultur i Norge. Målsaken sto også sentralt innenfor NU nasjonalt, og på samme årsmøte, i 1953, vedtok Tunsberg leikarring at nynorsk nå skulle være lagets offisielle skriftspråk, altså til bruk i referater og korrespondanse. Akkurat dette vedtaket ble ikke fulgt helt til punkt og prikke gjennom leikarringens protokoller og skriv de påfølgende årene.
Arkivet inneholder også en god del fotomateriale. Her fra markeringen av NUs 100-årsjubileum på Torvet i Tønsberg i 1996. Fra arkivet etter Tunsberg leikarring (A-3032).
Tunleiken barnelag
Tunsberg leikarring har hatt stort spenn i aktiviteten sin gjennom snart 80 år. Et eksempel er bondebryllupene, som ble arrangert første gang på Slottsfjellet i 1953. Disse ga leikarringen betydelig oppmerksomhet. Også leikarringens turer, stevner og fester var populære. Særlig viktig var leikarringens barnelag som ble opprettet i 1967.
Danseopplæring rettet mot barn hadde leikarringen drevet med helt siden lagets første år, men aldersgrensen for medlemskap i leikarringen var samtidig 15 år. Nå ble det opprettet en egen underavdeling som også de under 15 år kunne bli medlemmer av. Barnelaget, som fra 1984 fikk navnet Tunleiken, ble et populært tilbud med stor aktivitet. Et høydepunkt for Tunleiken var nok da de unge medlemmene fikk danse for selveste Kong Harald og Dronning Sonja under kongeparets signingsferd i 1991.
Bunadsnemnda
Også bunadsarbeidet har spilt en viktig rolle for Tunsberg leikarring. Egen bunadsnemnd ble opprettet i 1964, etter at NU hadde gitt føringer om at alle fylkeslag måtte ha egen bunadsnemnd med ansvar for regionale bunadstradisjoner.
Tunsberg leikarrings tok oppgaven på strak arm, og den nyopprettede nemnda reiste blant annet til Oslo for å rådføre seg med Ragnar Nordby, opprinnelig fra Stokke, i Den norske husflidsforening. Bunadsnemnda satt også i gang eget innsamlingsarbeid i Vestfold.
Tunsberg leikarring har gitt ut hefter med lagets historie, blant annet til 50-årsjubileet i 1998 og til 75-årsjubileet i 2023. Fra arkivet etter Tunsberg leikarring (A-3032).
Sverretun – eget danselokale
Tunsberg leikarring har hatt øvelsene sine i ulike lokaler opp gjennom årene. Særlig viktige har nevnte Byfogdløkka skole og Slagenhallen ved Tønsberg vært. I 2006 kjøpte leikarringen det tidligere losjelokalet Sverretun på Leikvoll i Ramnes. Lokalet hadde god plass og godt dansegulv, og bygget er fremdeles i leikarringens eie. Også i dag samles danseglade til turdanser, sangdanser, bygdedanser, runddanser, sving og flere andre sjangre på Sverretun. Særlig populære er samdanskveldene som arrangeres jevnlig, der også leikarringsmedlemmer fra lag i tilknyttede regioner er invitert.
Arkivet
Tunsberg leikarrings arkiv er nå ferdig ordnet og tilgjengelig fra Vestfoldarkivets lesesal. Arkivets materiale stammer fra perioden 1948 til 2023 med hovedvekt på oppstarten og tiden frem til 1990-tallet. Arkivet inneholder møtebøker, korrespondanse, regnskap, programmer samt en del foto- og videomateriale. Foreningslokalet Sverretun, Bunadsnemnda og barnelaget Tunleiken er også godt representert i materialet. Hele arkivet utgjør om lag 6,5 hyllemeter.
Litteratur
- Bakke, Kristin Norman, Steinar Støfring, Knut Thorvald Dehnæs og Arne Bakke (red.). Tunsberg Leikarring. 1948-1998. 50 år. Tønsberg: Teigen Trykk, 1998
- Grue, Hannemor Skøyen (red). Tunsberg leikarring 75 år (1948-2023) De siste 25 åra, fram til 2023. Re: Tunsberg Leikarring, 2023