Viktig kilde om deportasjonen av norske jøder 26. november 1942

Torsdag 26. november 1942 kl. 5.30 forlot et tog Berg stasjon utenfor Tønsberg. Om bord befant det seg 227 jødiske menn, som hadde vært internert på Berg i tiden fra 26. oktober samme år. Åtte av dem var 16 år eller yngre.

Bildet viser Moritz Nachtsterns manuskript
Moritz Nachtsterns manuskript. Vestfoldarkivet.

Torsdag 26. november 1942

Toget ankom Oslo kl. 10.05, og mennene ble med rå kraft ført inn i troppetransportskipet D/S Donau som lå ankret opp på Utstikker 1, ved den daværende Amerikalinjens kai. Transporten ned til Utstikker I ble ledet av norsk politi. På kaien overtok tyske mannskaper.

Kl. 14.55 la skipet ut. Foruten mannskap og vaktstyrke var det 532 jøder fra Norge om bord: 302 menn, 188 kvinner og 42 barn. Fangene – som de nå var – ble stuet sammen i lasterommene, mennene bakut, kvinner og barn i rommene forut.

Ved Drøbak blåste det opp til storm, og Donau ble liggende en stund ute i Oslofjorden. Ute i åpen sjø rullet skipet voldsomt, noe som førte til at mange ble svært sjøsyke.

De fleste antok at transporten skulle gå nordover til en arbeidsleir i Norge, men Donau gikk mot sør gjennom Øresund.

Også utenfor Danmark ble det foretatt en stopp – og kontrasten mellom den opplyste svenskekysten og det mørkblendte Danmark gjorde et dypt inntrykk på de norske jødene.

Behandlingen av fangene var til dels brutal, og maten om bord bestod av brød, margarin og tynn suppe kokt på kål og poteter som kvinnene ble satt til å skrelle. Fangene fra Berg hadde vanskelig for å få suppen i seg, for de hadde ikke fått ta med seg spisebestikket sitt.

Donau ankom Stettin klokken 11.10 om formiddagen 30. november, over et døgn forsinket på grunn av den sterke stormen i Østersjøen. Her ble de norske jødene overlatt til det tyske sikkerhetspolitiet og vaktmannskaper fra ordenspolitiet, som lastet dem inn et godstog i høyt tempo.

Kl. 17.12 forlot toget Stettin fra Breslauer-Bahnhof og ankom Auschwitz tirsdag 1. desember om kvelden. Alle kvinnene og barna, samt eldre og «arbeidsudyktige» menn – i alt 346 mennesker – ble sendt rett i gasskammeret. 186 menn ble registrert som arbeidsdyktige fanger og ble sendt i leiren med fangenumre fra 79064 til 79249.

Bare ni av 227 overlevde

Bare ni menn fra Donaudeportasjonen overlevde krigen. En av dem var Moritz Nachtstern (1902-69). Han ble født i Warsawa av jødiske foreldre, men flyttet med familien til Norge i 1915. Familien, med etter hvert ti barn, bodde i Rhodes gate. Etter å ha jobbet hardt, klarte hans foreldre å spare opp penger til å emigrere til USA. Moritz valgte, som den eneste av søsknene, å bli i Oslo. Her hadde han sitt liv og gode venner – og en trygg arbeidsplass i Ukebladet Hjemmet, der han jobbet som stereotypør og typograf.

26. oktober 1942 ble Moritz arrestert i sitt hjem i Brugaten 15 og ført til Bredtveit fengsel. To dager senere ble han, sammen med 258 andre jødiske menn, fraktet med tog til Berg interneringsleir utenfor Tønsberg. Her satt han en måned, under svært vanskelige forhold i den uferdige leiren, før han var med i den store gruppen av norske jødiske menn som ble deportert med Donau 26. november.

1. desember 1942 ble Moritz, sammen med sine medfanger, ført inn i tilintetgjørelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Allerede i mottaksbrakka ble de møtt med slag og spark. Sannheten om kvinnene og barna ble tidlig fortalt dem av en eldre fange: «De er gått på himmelkommando». Etter få dager ble han, nå redusert til fange nummer 79194, sammen med de fleste andre fra Donautransporten, flyttet til Auschwitz III Monowitz. Da fangene kom til karanteneblokken i Monowitz, fortalte en forarbeider at de som var gift ville bli forent med sin familie innen tre måneder. Alle skjønte hva det innebar.

Falskmyntneroperasjon i Sachsenhausen

I løpet av den første måneden døde en fjerdedel av de norske jødene som kom inn sammen med Moritz. Selv var han sterkt redusert og i ferd med å bli en «muselmann». Så ble han kalt opp fordi han var typograf – og etter lengre ventetid ble Moritz sendt til Sachsenhausen med ankomst Berlin 8. mars 1943.

I Sachsenhausen konkluderte Moritz med at han var kommet i en ny dødskommando. Blokk 19 var del av «Operation Bernhard», SS og Himmlers falskmyntneroperasjon. Målet var å produsere perfekte forfalskninger av engelske pundsedler (og etter hvert amerikanske dollar) – tyskernes forsøk på å bygge opp en så omfattende falskmyntneroperasjon at man skulle kunne ødelegge den britiske økonomien. Operasjonen ble ledet av SS-Sturmbannführer Bernhard Krüger.

I Sachsenhausens strengt isolerte Blokk 19 satt Moritz sammen med etterhvert 142 fanger fra 15 forskjellige nasjoner.  Det var et nervepirrende arbeid, både med hensyn til å jobbe så nøyaktig at sedlene skulle bli godkjent – og samtidig ikke jobbe så effektivt at fangene gjorde seg selv overflødige. Det ville ikke være noen vei ut av operasjonen uansett utfall.

Ingen av pengesedlene ble droppet over England. I Bank of England fant man etter hvert ut at det var falske pengesedler i omløp, og sørget for å trekke inn blant annet gamle tipundsedler. I stedet ble de falske sedlene brukt til å betale agenter og store mengder ble blant annet overført til Italia.

Da frontlinjene nærmet seg Berlin, klarte Krüger å få evakuert falskmyntnerne sørover, først til Mathausen, senere til Ebensee og andre leire. Krüger var i denne perioden svært oppsatt på å få produsert dollarsedler. At fangene overlevde, må tilskrives det tyske sammenbruddet mot slutten av krigen. På dette tidspunktet kunne ingen være i tvil om hvor det bar, og Krüger skjønte nok at det å redde «sine» fanger kunne være nyttig for å redde seg selv også.

Tilbake i Norge

Nachtsterns leilighet i Brugata var beslaglagt mens han kjempet for livet i leirene. Da han kom tilbake til Norge og giftet seg med Rachel (født Tomsinsky), bodde de i begynnelsen sammen i den gamle leiligheten. Hun hjalp ham å skrive ned de traumatiske minnene, og allerede i 1949 ble boka «Falskmyntner i blokk 19» utgitt, i samarbeid med journalisten Ragnar Arntzen. Boka kom ut på nytt i 2006 som «Falskmyntner i Sachsenhausen» på Spartacus forlag. Boka har blitt oversatt til svensk (1997), dansk og engelsk (2008). Originalmanuskriptet, fortalt til og nedskrevet av Rachel, befinner seg i Vestfoldarkivet.

Bildet i svart/hvitt viser Moritz Nachtstern på Karl Johan etter krigen
Moritz Nachtstern på Karl Johan etter krigen. Privat eie.

 

Kilder:

  • Arkivet A-2029 – Moritz Nachtstern.
  • Holocaustsenterets kunnskapsbase (Transporten med D/S Donau)
  • Oskar Mendelsohn: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år, bd. 2 1986.
  • Bjarte Bruland: Etterord i Moritz Nachtstern og Ragnar Arntzen: “Falskmyntner i Sachsenhausen”.