Bildemontasjon viser primstavens to sider

Månedens bilde i oktober

I nær fortid var 14. oktober kjent som dagen man snudde primstaven.

På bildet øverst: sommersiden. Nederst: vintersiden. (Foto: Mekonnen Wolday, Vestfoldmuseene IKS)

I Larvik Museums samlinger har vi en flott og godt brukt primstav fra 1639. Øverst på primstavens ene side er det skåret inn en stor vott. Dette betyr at det er blitt 14. oktober og første vinterdag, og at dette er dagen for å snu primstaven fra sommersiden, som starter 14. april, til primstavens vinterside.

Om primstaven

Primstav er en evigvarende kalender med utgangspunkt i den julianske kalenderen og et hjelpemiddel til å holde orden på de kirkelige messedagene. Den var vanligvis laget av tre og formet som en linjal eller sverd fordelt med et halvår på hver side. Årets dager ble skåret inn i treet med hakk eller streker. I tillegg ble viktige helligdager og merkedager markert med ulike symboler. Merkedagene var opprinnelig knyttet til en helgen, vanligvis helgenens dødsdag, og dagen ble gjerne merket med helgenens attributt.

Viktige merkedager

Ved overgangen til den gregorianske kalenderen i 1700 ble den gamle primstaven ubrukbar. Tradisjonen med primstav holdt seg langt ut på 1800-tallet, men da i større grad med merkedager knyttet til landbruk og fiske. Et eksempel på dette er 1. november, som kan være markert både med flere kors, skip/båt (vendt opp-ned) og vimpel. Dette er symboler på en merkedag som i tillegg til å være allehelgensdag markerte at skipsfarten opphørte for vinteren, og for tolking av været spesielt med hensyn til flom. Primstaven gikk ut av bruk da den trykte almanakken kom.

Kilder:

Wikipedia, Primstav (besøkt 11.10.19)

Store norske leksikon, primstav (besøkt 11.10.19)