Eva Bull Holte

Kuratorer:  Erlend Hammer og Knut Ljøgodt.

Eva Bull Holtes (1922–1993) kunstnerskap har en tydelig forankring i norske og internasjonale modernistiske strømninger fra det 20. århundre. Bull Holte var først og fremst maler, men var en allsidig kunstner som også arbeidet innen tegning, grafikk og keramikk.

Eva Bull Holte studerte ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1940–44, hvor hun utdannet seg til keramiker, og arbeidet også en kort periode ved en steinvarefabrikk. Etter krigen studerte hun maleri ved Kunstakademiet under Jean Heiberg 1947–50. Deretter studerte Bull Holte ved École des Beaux-Arts, Paris 1951–55.

Bull Holtes tidlige maleri bærer preg av den norske Matisse-skolen eller «Fresko-brødrene» (Jean Heiberg, Axel Revold, Henrik Sørensen m.fl.), men vi kan også ane en direkte innflytelse fra fransk tidlig-modernisme, særlig Paul Cézannes geometrisk inspirerte former. Utover i 1960-årene utviklet hun sin særegne stil, med landskaper utformet i store, forenklede fargeflater. Denne utviklingen kan sammenlignes med f.eks. Inger Sitters verker eller både Jacob Weidemanns og Lars Tillers tidlige naturbilder. Kunstneren hentet ofte sine motiver fra opphold i Frankrike, Italia, Storbritannia og Danmark. Med årene ble landskapet i Vest-Telemark et stadig mer dominerende tema i hennes kunst.

I sin samtid var Eva Bull Holte en anerkjent kunstner. Men i likhet med mange andre kvinnelige kunstnere fra det 20. århundre har hennes kunstnerskap vært marginalisert i ettertiden.

Utstillingen Eva Bull Holte ble organisert i samarbeid med Nordic Institute of Art, basert på innlån fra Eva Bull Holtes Museum, Åmotsdal.