Warhol og Munch

Andy Warhol (1928 – 1987) besøkte i 1973 Oslo for å se kunst av Edvard Munch (1863-1944). I 1982 åpnet en stor utstilling med over hundre verk av Munch på det midlertidige Galleri Bellman i New York. Warhol besøkte utstillingen flere ganger og utførte deretter en serie silketrykk basert på noen av Munchs mest ikoniske motiver: Madonna, Selvportrett med knokkelarm, Skrik og Brosjen.

Munch begynte først å interessere seg for etsning og litografi på 1890-tallet. Deretter fulgte interessen for tresnitt. I løpet av sin karriere laget kunstneren over 700 grafiske kunstverk, mange av disse i svært mange eksemplarer. En betydelig andel av denne produksjonen befinner seg i dag i Munchmuseets samling.

Warhols variasjoner over Munchs motiver ble presentert som den amerikanske kunstnerens «hommage» til den norske kunstneren. Warhol var som Munch opptatt av grafikk som uttrykksform, og ikke minst var det for begge kunstnere et viktig poeng hvordan slike kunstverk kan distribueres bredt. Frem mot Warhols tid på 1960-tallet hadde det utviklet seg en tanke om at grafikk var en måte å gjøre kunst i et lavere prissjikt tilgjengelig for et større publikum. Dette var en sentral del av Warhols interesse for kunst som en type forretningsdrift.

Munchs arbeid med grafikk handlet også om salg, kanskje mest av alt i den forstand at mulighetene for større volum kunne være en god inntektskilde. Munch vurderte også enkelte av sine motiver som mer salgbare enn andre og trykket gjerne opp ekstra mange eksemplarer av disse verkene. Til forskjell fra hvordan kunstnere arbeider med grafikk i dag nummererte Munch aldri sine trykk.

Edvard Munch regnes i dag som en av de fremste utøvere av grafikk i Norge, og Andy Warhols arbeid med silketrykk var begynnelsen på en renessanse for mediet.

Utstillingen presenterte 14 verk av Andy Warhol og 11 av Edvard Munch og var basert på Sparebankstiftelsen DNBs deponi på Haugar kunstmuseum samt generøse utlån fra Canica Kunstsamling, Munchmuseet og private eiere.