Med staten som arbeidsgiver…økt integrasjon
I 1967 begynte et nytt kapittel for Norsk Aluminium Company (Naco) og datterbedriften Nordisk Aluminiumindustri i Holmestrand. Selskapet ble en del av det statseide Årdal og Sunndal Verk (ÅSV). Internasjonalt var det stadig flere bedrifter som kontrollerte alle deler av produksjonen fra gruvedrift til ferdigvarer. ÅSV hadde ikke denne muligheten, men fikk via Naco tilgang både på oksid i Høyanger og videreforedling i Holmestrand. Naco fikk bauksitt gjennom deleieren Alcan og kunne produsere oksid til eget forbruk.
Under ÅSV utviklet Nordisk seg å bli et hovedkontor for forskning og videreutvikling, og bedriften kjøpte opp flere videreforedlingsfabrikker i Norge, Sverige og Danmark. Nordisk tok også initiativ til å danne det det nordiske samarbeidsorganet Skanaluminium, som skulle drive generell produkt- og markedsutvikling. I den forbindelse ble aluminiumforbruket i en rekke land kartlagt, og undersøkelsen viste at Norge lå foran når det gjaldt emballasje og kjøkkentøy, men hang etter på transport og bygg. Produksjonen i Holmestrand ble derfor mer konsentrert om halvfabrikata og nye produkter som skulle utvikles. Den tradisjonsrike bedriften allerede samme året. Det som var igjen i Holmestrand av den gamle «kjøkkentøyen» var stort sett produkter til storkjøkken og melkespann. Produksjonssatsingen i tiden framover ble konsentrert om roll-bond til kjøleskap og frysere, bildeler, spesialprodukter til transportsektoren og ikke minst materialer til byggindustrien.
- 1/1
Produksjon av roll-bond til kjøleskap. Foto: Vestfoldmuseene.
I 1969 skjedde det et teknologisk gjennombrudd i forskningen innenfor materialer til bygg. I den sammenheng bygde Nordisk åtte eneboliger aluminium i Holmestrand som fikk stor oppmerksomhet. Det medførte at kapasiteten på lakkerte bånd ble utvidet, og bedriftens lakkanlegg kunne tilby plater til bygningsindustrien med et større fargespekter og forskjellig overflatebehandling.
- 1/1
A-tak-materialer i et vidt fargespekter. Foto: Vestfoldmuseene.
-
Det ble produsert nesten 10 000 drop-tanker til F-16 fly i Holmestrand. Foto: Vestfoldmuseene.
I 1972 ble det såkalte A-taket publisert, og i andre halvdel av 1970-årene ble det satset ytterligere på materialer av denne typen samt bånd til hermetikkindustrien. I 1974 utmerket hermetikkmaterialer som en klar profittvinner, og hovedstrategien var dermed å satse innenfor videreforedling av hermetikk- og bygningsmaterialer.
Men produksjonssatsingen kom ikke til å svare forventningene. Hermetikkmaterialene møtte konkurranse fra fryseteknologien, og bygningsmaterialene fikk en alvorlig ripe i lakken i overgangen til 1980-tallet. Det øverste laget med lakk var ikke tilpasset nordiske forhold, og slapp igjennom for mye sollys som ødela det underliggende primerlaget. Lakken flasset av og synlige hvite flekker ble resultatet. Erstatningskravene ble en kostbar affære for Nordisk, særlig i en tid som etter hvert ble preget av lav etterspørsel og synkende priser.
Overgangen til 1980-tallet kom til å by på utfordringer på flere områder. I 1979 fikk staten blant annet full kontroll over ÅSV. Det innebar at Nordisk mistet kontakten med det internasjonale forskningsmiljøet som bedriften hadde vært en del siden Alcan kom inn på eiersiden på slutten av 1920-tallet. Forskningen ble imidlertid videreført i samarbeid med norske forskningsmiljøer som NTNU og Sintef, og i enda større grad konsentrert om legeringer og produksjonen i valseverket. Dermed ble produksjonen ytterligere konsentrert om halvfabrikata framfor ferdigvarer, og den ene produksjonslinjen etter den andre i Holmestrand flyttet ble flyttet. Tråd og liner, som hadde vært produsert i Holmestrand siden starten, ble flyttet til Årdal, veisikringsutstyr og akustiske himlinger til Vik i Sogn og i Høyanger overtok Fundo felgproduksjonen til Saab, Volvo, Volkswagen og Porsche for å nevne noe.
Lokalt ble flyttingen av tradisjonsrike suksessprodukter oppfattet som et svik. Mange av virksomhetens arbeidsplasser og dermed også kompetanse forsvant, men samtidig innebar ÅSV-tiden også oppbygging av ekspertise. Utvikling av produkter for bilindustrien var blant annet et uttalt mål for ÅSV. Kunnskapene om støpeprosesser, valsing og ulike typer legeringer i Holmestrand var en forutsetning for å oppnå leveranser til bilindustrien. Bruken av aluminium i støtfangere, støtdemperer og felger sprang i all hovedsak ut av prosjekter ved forskningssenteret i Holmestrand. På 1980-tallet ble utviklingsarbeidet videreført samarbeid med kunnskapsmiljøer på Kongsberg, Raufoss, Sunndalsøra og i Gøteborg.
Et annet område som Nordisk kom til å posisjonere seg på, var utstyr til militære og sivile fly. Produksjon av flyfraktcontainere og drop-tanker, utvendige drivstofftanker, til F-16 jagerfly, ble en suksess for Nordisk. Produksjon av drivstofftanker og containere er kanskje det fremste uttrykket for at Nordisk utviklet sine ferdigheter og dyktighet også etter å ha blitt frakoblet forskningsmiljøene i Alcan.
- 1/1
Fra flyfraktproduksjonen i plateverkstedet. Foto: Vestfoldmuseene.
Selv om konjunkturene bedret seg utover på 80-tallet, var situasjonen fortsatt vanskelig for norsk aluminiumindustri. Fra industripolitisk hold ønsket man derfor et tettere samarbeid mellom ÅSV og aluminiumvirksomheten til Norsk Hydro. Hydro hadde i samarbeid med det amerikanske Harvey Aluminium etablert selskapet Alnor i 1963.
Alnor startet aluminiumproduksjon og videreforedling på Karmøy, og delte det norske markedet med ÅSV. En sammenslåing mellom de to selskapene ville skape en enhet som var mindre følsom overfor konjunktursvingninger, mente mange. Forhandlinger ble innledet i 1985 og i 1986 var sammenslåingen et faktum. Et nytt kapittel for Nordisk kunne begynne.