Alle veier fører til Holmestrand
I Norge fikk vi de første faste veier, eller stier, da folk begynte å bli bofaste omtrent 4000 år f.Kr. Dette var ikke veier i dagens forstand, men stier som ble ryddet av folk som bodde i nærheten og som benyttet seg av disse veifarene for å opprettholde kontakt med mennesker i andre bygder. Disse tidlige veiene blir ofte kalt for hulveier på grunn av den u-lignende formen veifarene har fått etter slitasje fra hester og mennesker som har ferdet på disse veiene i flere tusen år.
På 1600-tallet ble de første veiene i landet vårt farbare for annet enn å ri eller å bruke egne bein. Da ble det etter hvert mulig å bruke kjerre på enkelte veistrekninger. Den første veien i Norge som kan kalles en "kjørevei" gikk fra sølvgruvene i Kongsberg og til Hokksund (Buskerud). Denne veien var kjørbar med hest og vogn fra 1624. Etter hvert ble det bygd og ryddet flere kjerreveier. Slike veier ble særlig utbygd i forbindelse med gruvedrift, glassverksdrift og lignende.
Hva med veihistorien til Holmestrand? Den har gjennomgått mange faser og forandringer i tidens løp. Lokalhistoriker Paul Thode har god kjennskap til veihistorien i og rundt Holmestrand. Ta deg tid til å høre interessant veihistorie i en travel førjulstid.
Velkommen til Aluminiummuseet i Holmestrand!
Inngang: kr. 100 (kjøpes i museet).
Kontaktperson: Kristin Skjelbred tlf. 482 50 299.