- 1/1
Mange tusen mennesker besøker årlig Olavsgruva på Røros for å høre om den spennende historien om 333-års gruvedrift etter Kobber. Foto: P.H Sælebakke.
I Norge er det utallige gruver og skjerp hvor det er drevet på kobbermalm, hovedsakelig kobberkis som er den vanligste kobbermalmen her hjemme.
Den eldste driften etter kobber her til lands startet trolig på omkring 1100-tallet i Meråker. Det finnes dokumentasjon og spor etter tidlig kobberverk på Meheia, mellom Kongsberg og Notodden, hvor C14 dateringer peker på tidlig 1400-tallet.
Røros Kobberverk er ett av våre kjente bergverk, og det harde livet som bergmann på Rørosvidda ble levendegjort i Johan Falkbergets romaner.
Vi følger malmen fra gruve til kobberbarre fra slit og barnearbeid til mekanisert gruvedrift. Sentralt i Røros sto smeltehytta hvor malmen ble samlet for å gjennomgå flere prosesser til å bli rødbrunt kobber. Disse prosessene var så energikrevende at Røros-traktene ble avskoget og smeltehyttene måtte plasseres på nye steder hvor ved og trekull var tilgjengelig. Disse prosessene var uendret fra tidlige tider til slutten av 1800-tallet hvor nye metallurgiske-teknikker ble tatt i bruk.
Kobberet har mange gode fysiske egenskapet som bl.a. varmeledningsevne.
Med det store omfanget av gruvedrift på 1600- og 1700-tallet ble det nå mulig for en hver å anskaffe kjeler og husgeråd av kobber og som den gang endret vårt kosthold og matvaner. Blant de største kobberprodusentene i verden på den tiden var Sverige. Tilgangen på kobber var så stor at de til og med preget store kobbermynter som veide opp til 20 kg! Svenskene kaller de for verdens største mynt, men vi kaller de for verdens mest upraktiske betalingsmiddel.
Inngang: kr 100,-. Kjøpes i museet ved ankomst.
Velkommen til foredrag på Aluminiummuseet!
Kontaktperson: Kristin Skjelbred tlf. 482 50 299.