Ladestedet Laurvigen (Larvik) var på vei til å få status som kjøpstad, da Norges stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve (1638-1704) ble eier av bygrunnen i 1670. Med på kjøpet fulgte omkringliggende hovedgårder med skoger, elver, eng og åker.
På grunnlag av dette godset ble Laurvigen (Larvik) grevskap opprettet med store ambisjoner og omfattende begunstigelser i 1671. Gode eksportmuligheter for tømmer og jern skulle sørge for solide inntekter til eieren og hans etterkommere.
Larvik var et lite bysamfunn bestående av handelsmenn, skippere, håndverkere, dagarbeidere og noen få personer i administrative stillinger.
Til å lede de grevelige virksomhetene og å utvikle ladestedet Larvik til en residensby, trengtes helt andre menneskelige ressurser og ny kompetanse. Det måtte også på plass personer som kunne betjene den administrative og rettslige myndigheten som var overdratt fra kongen gjennom lensbrev og privilegier.
I innlegget vil Aina Aske gi et innblikk i rekruttering og opplæring innenfor interne systemer og den supplerende import av kompetanse i grevskapets tjeneste i perioden 1692-1774.
Her får du møte både dommere og påtalemakten, byggmestere, arkitekter og håndverkere.
Kaffe/te og kake er inkludert i billettprisen.
Velkommen til foredrag på Herregården, Larvik museum!