Skipsgravene fra yngre jernalder

Skipet i haugen er kanskje et av de viktigste symbolene på vikingtiden. Men hvor vanlig var egentlig skipsgraver?

De viktige og kjente skipsfunnene fra Gokstad (utgravd 1880) og Oseberg (utgravd 1904) er noe av det første mange tenker på i forbindelse med vikingtiden. Men dette var ikke de første skipene fra yngre jernalder funnet i Vestfold. Allerede i 1852 ble Borreskipet oppdaget i Skipshaugen på Borre. Dette var det første skipsfunnet fra yngre jernalder som ble arkeologisk utgravd i Norge. Klåstadskipet, et forlist handelsskip utgravd i 1970 er mindre kjent, men ikke mindre imponerende.
I 2019 kom et nytt skipsfunn, også dette på Borre. Vi kjenner i dag til minst fem skip fra yngre jernalder i Vestfold. Fire av disse er datert til vikingtid mens det nyeste funnet fra Borre foreløpig ikke er datert.

På grunn av de godt bevarte skipene fra Oseberg og Gokstad har skipsgraver i moderne tid blitt et viktig symbol på vikingtiden. Tatt i betraktning hvor stor betydning skipet hadde for samfunnet i yngre jernalder er det ikke overraskende at nettopp de spektakulære skipsgravene fått så stor oppmerksomhet.

Hvor vanlig er egentlig skipsgraver?

Antall skipsgraver fra yngre jernalder (550-1050 evt.) varierer litt avhengig av ulike definisjoner. Ofte regnes alle fartøy lenger enn 15 meter som skip. I Nord-Europa er det funnet minst 17 gravskip fra yngre jernalder. I tillegg er det flere funn av skip som ikke er gravfunn, slik som Klåstadskipet og de danske Skudelevskipene. Med minst fire funn fra Vestfold og to fra Østfold, er hele seks av 17 gravskip funnet rundt Oslofjorden. Til sammenligning er det funnet rundt 3500 sverd fra vikingtiden (800-1050 evt.) i Norge. Dette viser tydelig at skipsgraver var forbeholdt noen få utvalgte.

Det lave antallet skipsgraver som er funnet kan også delvis knyttes til at mange hauger har forsvunnet uten å ha blitt arkeologisk undersøkt. Ikke langt unna der Tuneskipet ble funnet senere ble det i 1751 funnet et skip i en haug. Skipet skal ha vært bygget av eik, og inneholdt brente menneske og dyrebein. Dette er den eldste avdekkingen av et skip fra yngre jernalder som vi kjenner til i Norge. Kjølen til et annet skip skal ha blitt funnet i en skipshaug ved Huseby i Lier utenfor Drammen tidlig på 1800-tallet. På Hasselneset på Lista skal det på 1860-tallet være funnet rester av et skip i det som allerede i 1772 ble omtalt som Skibhaugen.
Flere skipsfunn fra yngre jernalder de siste årene viser imidlertid at selv der hvor haugen er borte kan det ligge bevarte spor igjen. Et eksempel er funnet av et skip på Edøy i 2019, hvor det ikke var noen spor igjen på overflaten som indikerte at det hadde vært en haug på stedet.

Med høye fjell og en lang kystlinje dominert av mange fjorder og øyer, fikk transport av mennesker og varer over vann en stor betydning. Maktsentre lå der de kunne kontrollere denne transporten, slik som Avaldsnes, som kontrollerte det viktige Karmøysundet.

Rundt vikingtidens begynnelse ble seilet tatt i bruk i Skandinavia. Osebergskipet, bygget i 820, er det eldste Skandinaviske seilskipet vi kjenner til. På Gotland er det avbildninger av seilskip som er litt eldre enn dette. Et skip funnet i Estland i 2010, kjent som Salme 2, er datert til 650-750 og hadde en vertikal kjøl. Dette kan indikere at skipet har vært seilførende, uten at vi kan si dette sikkert.

I løpet av vikingtiden ble skipene mer spesialiserte, med et etter hvert tydelig skille mellom lange krigsskip og brede handelsskip. De brede handelsskipene med sin store lastekapasitet, la grunnlaget for økt handel. Klåstadskipet, i dag utstilt på Slottsfjellsmuseet i Tønsberg, er et eksempel på denne typen fartøy.

Skipene fraktet vikingtidens mennesker langt vekk fra deres kjerneområder i Skandinavia. Beskrivelser og gjenstander vitner om ferder til Svartehavet, Middelhavet og tvers over Atlanterhavet til Grønland og Newfoundland. Det er kanskje nettopp tanken på disse lange reisene inn i det ukjente som fasinerer mange i dag.

• Bill, J. (2012). Viking Ships and the sea. I Brink, S. og Price, N. The Viking World. RoutledgeLitteratur
• Bill, J., (2020). The Ship Graves on Kormt – and Beyond. I Skre, D., Rulership in 1st to 14th century Scandinavia. De Gruyter https://doi.org/10.1515/9783110421101-005
• Gabler et al. (2020) Georadarundersøkelser på Kuli og Edøy. NIKU oppdragsrapport 27/2020
• Grøtberg, U. (2007). Skipsgraver, båtgraver og ryttergraver. Hovedfagsoppgave i nordisk arkeologi. UiO
• Leverkus, C.M.I. (2020). The Social Construction of the Burial Site at Borre. Master’s thesis. UiO
• Lund, T. (2018). En analyse av båtgraver fra jernalder i Nord-Norge. Masteroppgave i arkeologi. UiT
• Myhre, B. (2015). Før Viken ble Norge. Vestfold Fylkeskommune
• Nilsen, J.O. (2008) Vikingtidsfunnene fra Rolvsøy i en historisk ramme. Masteroppgave i historie, UiO
• Opedal, A. (1998) De glemte skipshaugene. Makt og myter på Avaldsnes. Arkeologisk Museum i Stavanger
• Peets, J. et al. (2012) Research results of the Salme ship burials in 2011-2012. Archaeological fieldwork in Estonia 2012