Søylene i Gildehallen

Det er også flere skaldekvad som beskriver malt dekor og malte figurscener i haller. Et eksempel er Husdråpa, datert til rundt 985. Kvadet beskriver tre ulike mytologiske hendelser som er malt på veggen i hallen. Dette er Balders bålferd, Lokes og Heimdals kappsvømming og Tor som fisker Midgardsormen. Det er vanskelig å si hvor vanlig det var å formidle historier gjennom veggmalerier. Vi har også kilder som forteller om malte skjold, slik som kvadet Ragnarsdråpa, datert til begynnelsen av 800-tallet. Kvadet beskriver et skjold med malte figurscener som forteller fire ulike historier. I tillegg til de malte scenene kjenner vi også til veggtepper med ulike motivscener. De bevarte veggteppene fra Oseberg og Överhogdal er eksempler på dette.

Den symbolske betydningen

Søylene kan også tolkes til å ha en symbolsk betydning. Et eksempel er at søylene i mange tilfeller ble trukket opp av bakken når hallen gikk ut av bruk. Det er mulig at søylene, spesielt de som var plassert i nærheten av høysetet, hadde spesielle egenskaper som gjorde at de ble gjenbrukt. Ideen om at søylene i seg selv hadde egenskaper passer inn i en større forståelse av hallen som et kosmisk rom. I en slik forståelse representerer søylene det som fysisk holder verden oppe, og alkoholen som drikkes i hallen kommer fra den kosmiske kilden, som både mennesker og guder drikker fra. Vi kan se på hallen som et bygg hvor handlinger og ritualer knyttet bånd både mellom mennesker og mellom mennesker og guder.

Herskerens mytologiske opphav

På søylene i Gildehallen på Borre er utskjæringene eksempler på hvordan herskeren kan ha vist fram sitt slektskap til gudene. Hensikten var å legitimere dynastiets makt. Utskjæringen tar utgangspunkt i Gildehallen som den fiktive hallen til Ynglingene. Dette var et dynasti som hersket i Vestfold i yngre jernalder ifølge Snorres Ynglingesaga og diktet Ynglingatal. Troverdigheten til Snorres beretning er omdiskutert, men kan allikevel brukes som et eksempel.

I Ynglingesaga, basert på diktet Ynglingatal, forteller Snorre om historien til dette dynastiet, tilbake til guden Frøy. Frøy ble ifølge Snorre også kalt Ynge, som ga opphavet til dynastiet sitt navn. Det beskrives hvordan Frøy hadde sitt hovedsete i Uppsala, og bygde en stor hall der. Han fikk sammen med jotunkvinnen Gerd en sønn ved navn Fjolne. Fjolne var et slags overmenneske, en sakral hersker. Ifølge Snorre overtok han Uppsala etter sin far Frøy, og ble den først kongen i Ynglingedynastiet.

Tilsvarende myter om et gudommelig opphav var knyttet til andre dynastier. Diktet Håleygjatal, som minner mye om Ynglingatal, forteller om Ladejarlene sitt slektskap tilbake til guden Odin og jotunkvinnen Skade. I det angelsaksiske diktet Beowulf fortelles historien om det mytologiske opphavet til de danske kongene, kong Skjold. Som barn drev han i land i Danmark, om bord i et skip omgitt av våpen. Hans etterfølgere ble kjent som Skjoldungene. Da Skjold døde ble han lagt om bord i et skip som deretter ble sendt ut på havet. Det ser ut som at bruken av monumenter knyttet til skip, slik som skipshauger og skipssettinger, økte på 900-tallet i Danmark og sørlige deler av Sverige. Dette er områder knyttet til myten om Skjold, som beskrevet i Beowulf. Haugbrottene i de monumentale skipshaugene i Viken kan ha vært et forsøk fra den danske kongemakten på å få monopol på bruken av skipsbegravelser, og med det kanskje også bruken av Skjoldungenes opphavsmyte. Opphavsmyten til Ynglingene hadde ingen skipssymbolikk, og kan ha blitt brukt for å fjerne minnet om en dansk opphavsmyte. Bakgrunnen kan være et forsøk fra Snorre på å styrke den norske kongemakten sitt krav på Viken. Koblingen i Snorre sin Ynglingesaga mellom kongerekken i Ynglingatal og Hårfagreætten stammer sannsynligvis fra slutten av 1100-tallet, og var en respons på danske krav på Viken. Det er imidlertid paralleller tilbake til Ynglingatal. Ragnvald, den siste kongen som nevnes i Ynglingatal, var i konflikt med den danske kongemakten om overhøyhet over Vestfold og Viken. Ved å knytte sin slekt til den legendariske Ynglingeætten, med tilhold på maktsenteret Uppsala i Sverige, var det lettere å stå imot de danske kravene. Et argument for denne tolkningen er at det i ættelinjen er det et tydelig brudd mellom de seks Ynglingekongene som diktet knyttet til Vestfold, og de foregående kongene som er knyttet til Uppsala.

Historiene på søylene i Gildehallen

På de to første søylene i Gildehallen på Borre er det historien om Ynglingene som fortelles. Den begynner med eddadiktet Skirnesmål, som handler om Frøy sitt frieri til jotunkvinnen Gerd. Deretter fortsetter historien med flere av Ynglingekongene, fra den mytiske Fjolne og fram til vestfoldkongen Gudrød, som kanskje hersket på andre halvdel av 800-tallet.

Det er lett å se for seg beskrivelser av Valhall, med Odin omgitt av sine einherjer, som en parallell til herskereliten omgitt av sine krigere i hallen. Falne krigere drakk mjød med Odin, på samme måte som levende krigere utførte drikkeritualer sammen med sin hersker.

Koblingen mellom hallen og Odin er det også spor etter i arkeologien. Det er funnet en rekke gjenstander ulike steder, datert fra starten av 500-tallet og fram til slutten av vikingtiden, hvor øyne er fjernet og tilsynelatende ofret. Søyle tre tar opp Odinkultens betydning for herskereliten. Søylen forteller historien om slaget ved Bråvalla, som ifølge Saxo Grammaticus skal ha stått en gang på 600-tallet. Fortellingen beskriver hvordan krigere kan oppnå ære gjennom krig. Kongen Harald Hildetann har lært krigskunsten av Odin selv, og guden har gjort det slik at våpen av jern ikke kan skade han. Etter å ha vunnet krigen mot tre svenske konger blir det fred i 50år, men Odin griper inn og skaper konflikt. Harald, som er gammel og blind, bruker slaget som en mulighet til å dø i kamp. Til slutt er det Odin selv som dreper kong Harald med en treklubbe.

En annen viktig kilde til vår forståelse av det aristokratiske hallmiljøet er det angelsaksiske diktet Beowulf, som dekorerer søyle fire. Diktet forteller om betydningen av ære, utveksling av gaver, alliansebygging, fester og kvinnens rolle i hallen. Spesielt betydningen av gaver vektlegges i diktet. Herskeren i hallen ga gaver, som mottageren var forpliktet til å ta imot. Gaven må tilbakebetales gjennom tjeneste for herskeren. Mottageren sier seg i realiteten villig til å dø i kamp for gavegiveren hvis nødvendig. I diktet svikter til slutt de fleste av Beowulfs krigere, og ærer ikke gavene de hadde fått av sin hersker. Konsekvensene av sviket gikk ikke bare ut over dem selv, men også deres familie, som mistet retten til å eie jord og eiendom.

For mer informasjon om historiene på søylene i hallen, klikk her. 

Litteratur

• Bill, J. (2020). The Ship Graves on Kormt – and Beyond. I Skre, D., Rulership in 1st to 14th century Scandinavia. De Gruyter
• Eriksen, M.H. (2010). Between the real and ideal. Master of Arts Thesis in Archaeology. UiO
• Eriksen, M.H. (2019). Architecture, Society and Ritual in Viking Age Scandinavia. Cambridge University Press
• Gansum, T. (2008) Hallene og stavkirkene – Kultbygninger i en overgangstid. I Chilidis, K., Lund, J. and Prescott, C. (Eds.) Essays in Honour of Lotte Hedeager on her 60th birthday. Oslo Archaeological Series
• Myhre, B. (2015). Før Viken ble Norge. Vestfold Fylkeskommune
• Nordberg, A. (2004). Krigarna i Odins sal. Dödsföreställningar och krigarkult i fornnordisk religion. Akademitryck AB.
• Price, N., Mortimer, P. (2014). An Eye for Odin? Divine Role-Playing in the Age of Sutton Hoo. European Journal of Archaeology 17 (3)
• Skre, D. (2007). Kaupang in Skiringssal. Aarhus University Press