- 1/1
Sverdrupmoloen i forgrunnen. Innenfor ligger hollenderskuter som var innom Larvik flere ganger i sommerhalvåret for å hente tømmer.
Personen det gjaldt var Johan Sverdrup og saken var bygging av molo i Indre havn. Johan Sverdrup er kjent som ordfører i Larvik, stortingsrepresentant og senere statsminister. Men i Larvik på slutten av 1850-tallet hadde han ingen høy stjerne.
I 1857 var leserbrevene rettet mot ham så saftige at avisredaksjonen så seg nødt til å stryke «adskillige ubeføide og fornærmelige Ytringer om en vis Person». Tonen var ofte sarkastisk og skribenten «Nøkken» la i et av sine innlegg ut om hvor glad han var for all steinen som ble kastet på sjøen. Med den kunne han bygge seg et undersjøisk palé og holde gilde for sine venner.
Byens akilleshæl
Forhistorien til de sterke og til dels harselerende avisinnleggene om molo i Indre havn er lang, og saken er vel egentlig aldri avsluttet. Den åpne havnen har i alle år vært byens akilleshæl, og byens eneste brukbare byggeanlegg før 1754 var Elvehavnen som lå ved Farriselvens utløp.
Bryggene der var grevens eiendom og tilknyttet industrien i Hammerdalen, og handelsborgerne var dermed uten egnet brygge. De fremmet gjentatte søknader om å få benytte Elvehavnen til byhavn og slippe fremmede fartøyer til bryggene.
I denne saken møtte de stor motstand og tillatelsen fikk de aldri. Men etter flere forhandlinger med greven fikk de i 1754 til slutt gjennomslag for å bygge en molo ved Tollerodden. Det skulle bli den etter hvert så kjente Skottebrygga.
Gleden var stor, nå skulle det bli trygghet både for små fartøyer og jekter samt at fartøyenes «ladninger saa bekvemmelig kunne udlosses paa bryggen og føres i land». Men herligheten varte ikke lenge. To år etter at moloen sto ferdig ble den ødelagt av storm, noe som gjentok seg gang på gang. Det var først etter en omfattende ombygging i 1866 at Skottebrygga holdt stand for stormene.
Alt gikk ikke etter planen
Men før det, i 1840 årene, ble det lagt frem forslag om en «Søbrækker» foran havna ut fra Tollerodden. Havnedirektøren fikk saken til behandling, men pga. vanskelig økonomiske tider ble planen ikke behandlet. Molosaken gikk flere runder i det politiske system, og til slutt sa kommunestyret ja til molo i 1854. Finansieringen skulle skje ved låneopptak og øking av tollsatsen.
En komité på tre menn ble valgt til å forestå byggingen sammen med havnekommisjonen. Særlig én av disse, Johan Sverdrup, har senere fått sitt navn knyttet til saken, og de få meterne som er synlige kalles fortsatt Sverdrupmoloen.
Motstanderne av moloen skulle snart få vann på mølla, da det forholdsvis raskt viste seg at ikke alt gikk etter planen. Beregningene hadde ikke vært gode nok, steinene forsvant ned i dypet og fremdriften med dem. Året etter at arbeidene startet var det ny avisstorm. Der ble det påpekt at moloen ble langt dyrere enn beregnet og at de høye skattene jaget rikfolk bort fra byen.
- 1/1
Johan Sverdrup var ordfører i Larvik, og senere stortingsrepresentant og statsminister.
Byggingen av moloen ble avviklet
Våren 1857 var det slutt, 27. april bestemte bystyret at arbeidet med moloen skulle stanses. Marinedepartementet ønsket først å fortsette arbeidet, men juli samme år ble byggingen av moloen stanset for godt.
Johan Sverdrup som ordfører og medlem av byggekomiteen var nok den som fikk de fleste angrepene rettet mot seg, og da særlig fra sine politiske motstandere. Avviklingen av molobyggingen var en stolt drøm som brast og mange var bitre over dens endelikt.
Og i 1874 skjer det igjen: « …Det oprørte Hav, pisket til Skum av Orkanbygerne, væltede sig fraadende indover Fjorden og brød voldsomt mot Stranden langs Storgaden. Fjorden frembød saaledes et frygtelig Skue. De talrige Fartøier, som henlaa paa Havnen, red alle heldig Stormen af, naar undtages Koffen ”Annette” som drev ind paa Stranden paa Grund af at Ankerkjettingen sprang.…. Kl. omtrent halv 12 gik Brig ”Kuffnung” i Drift da Fortøiningerne svigtede og Fartøiet sattes af Stormen ligeind paa Moloen hvor den Knustes … »