Hopp til hovedinnhold

Spor etter Herregårdsdammens kanal

I noen uker har det foregått graving i krysset Byskogveien/Heibergsgate i forbindelse med ny vannledning. Et par ganger i løpet av gravearbeidene har observante ansatte i entreprenørfirmaet H. & K. Sandnes tatt kontakt med museet fordi de stusset over steinsettinger dypt nede i bakken. Hva var det de hadde funnet?

  • Herregårdsdammens kanal. Foto: Larvik museum.
    1/1
    Herregårdsdammens kanal. Foto: Larvik museum.

Nye gravearbeider

Vi var like nysgjerrige som dem. Ansatte på Larvik Museum dro på befaring ved tre ulike anledninger i løpet av mars og april. For hver gang hadde gravemaskinen nådd dypere, og nye spor etter steinarbeider dukket opp.

Takket være de pågående gravearbeidene vet vi at kanalen var like fint laget ovenfor dammen, hvor den har samlet tilførsel av vann fra de vannrike myrområdene ved Hovland, gjennom området som i dag er bedre kjent som Byskogen. På kart over byen fra 1903 fremkommer både dammen og kanaler med vann til og fra dammen tydelig, og det er interessant å se at på kartet fra 1927 er den øvre kanalen fylt igjen.

I 1922 ble Kristian Fredriks vei bygd og områdene nord for veien ble regulert for boligbygging. På postkortet som er tatt rundt 1925 får vi en følelse av dammens størrelse. For barn har sikkert dammen vært en forlokkende lekeplass, og fisk kunne man også få, for her – som i dammene i Herregårdshagen – var det satt ut karuss, som er en europeisk karpefisk. Og om vinteren kunne dammen brukes som skøytebane.

Foreløpig er det lite vi vet om dammens tidligste historie, men den har hatt en viktig funksjon i forbindelse med hageanlegget til Herregården som ble påbegynt omtrent samtidig med byggingen av Herregården i 1674. I hagen fantes blant annet fire rektangulære fiskedammer, samt en stor, rund fontene med springvann.

Fra enkeltdokument fra grevskapsarkivet vet vi at dammen ble regulert ved hjelp av sluser og renner som lå både på øst- og vestsiden av Herregården, og mer informasjon finnes sikkert i dette verdifulle og rikholdige arkivet. I nyere historie om Herregårdsdammen er det så langt vi har sett sparsomt med opplysninger. I forbindelse med en formannskapssak om byens vannforsyning i 1862 blir Herregårdsdammen nevnt som et mulig reservoar for noe av byens vannforsyning, uten at det kom til en realitet. Sannsynligvis er det også mer informasjon å hente om de gamle kanalene i kommunens arkiv fra boligbyggingstida. Kanskje får vi også en dag vite hvor langt mot nord de steinsatte kanalene gikk.

  • 1/3
    29. mars: Gravearbeidene i Heibergs gate har avdekket grove, sementerte masser som ligner forstøtningsmurer. Museets ansatte klør seg i hodet.
  • 2/3
    7. april: Entreprenøren har gravd seg enda lengre ned, og eldre, penere arbeid kommer til syne.
  • 3/3
    19. april: Etter å ha fjernet flere steinmasser har gravearbeiderne nådd helt ned til symmetrisk anlagte rader med tilhugd stein.

Hvor lå dammen?

Dammen var lokalisert mellom Damveien, Herregårdsbakken og Kristian Fredriks vei, og er i dag bare et minne på noen gamle kart og i et gatenavn. I 1933 ble den fylt igjen. Da var dammens funksjon som vannkilde for Herregårdshagen for lengst over. Områdene nord for dammen var i ferd med å bli utbygd, noe som førte til forurensning av bekkene som førte vann til dammen, og kommunen besluttet at den skulle fylles igjen for godt. Og med det ble nok en del av byens eldste historie borte.

Men iblant dukker historien fram fra det skjulte – som under gravearbeidene i mars og april måned.

  • 1/3
    Bykartet fra 1903 er fra en tid området nord for Herregården ennå er slette, myr og skog, og Herregårdsdammen med kanalene tydelig markert.
  • 2/3
    Postkort fra 1925 som gir et visst inntrykk av Herregårdsdammens omfang.
  • 3/3
    Bykartet fra 1927, før Herregårdsdammen ble fylt med masser. Kanalen nord for dammen er også fylt igjen, mens kanalen sør for dammen ligger delvis oppe i dagen.
  • 1/1
    Bebyggelsen øverst Herregårdsbakken og i Damveien overfor Herregården og nedenfor Herregårdsdammen. Dammen ble demmet opp i forbindelse med bygging av Herregården i 1677 og var en del av Herregårdsanlegget. Tilsiget av vann kom fra myrene på Hovland og en bekk over Byløkka og Byhavna. Vann-nivået ble regulert med en sluse, og dammen ble også kalt Slusa. Utløpet fra dammen gikk i en steinsatt bekk ned til Herregården og med uløp ved Karistranda.Dammen ble kjøpt av disponent for Vestfold bryggerier, Thor Heyerdahl sr. Bryggeriene hentet is fra dammen, for å kunne levere kjølig øl om sommeren. Dammen ble fylt igjen i 1933.
  • 1/1
    Bildet viser utsnitt av karttegner og militæringeniør Peter Jacob Wilsters kart over Larvik fra 1685. Herregårdsdammen er vakkert og tydelig tegnet, med kanaler som strekker seg mot Hovland-området i nord og helt ned til fjorden i sør.
Museum24:Portal - 2024.11.2 5
Grunnstilsett-versjon: 2