- 1/1
-
Postkort fra 1913, Vestfoldarkivet.
Kvinnestemmeretten i Vestfold
På slutten av 1800-tallet skjedde det en demokratisk oppvåkningsprosess i Norge, hvor stadig flere krevde å få sin stemme hørt. I 1896 fikk alle menn stemme ved lokale valg, men tanken om at kvinner skulle få lov til å stemme, møtte fortsatt sterk motstand.
Framtredende politikere hevdet at hjemmet ville gå i oppløsning og barn ville bli forlatt skrikende i vogga hvis kvinnene fikk plass i det offentlige rom.
Historiker Ane Ringheim forteller om kampen for kvinnestemmeretten slik den utspant seg i Vestfold.
Arbeiderpartipolitikeren Rakel Seweriin (1906-1995)
Rakel Seweriin ble født på Eidsfoss i 1906, og vokste opp i et tradisjonelt jernverksmiljø. Hennes ungdomstid ble formet av det nye Norge der «alle» norske statsborgere fra 1913 fikk de samme rettigheter til deltakelse i politikken.
Rakel Seweriin satt på Stortinget i nesten 20 år (1945-1969), hun var aktiv i mange komiteer og var sosialminister i arbeiderpartiregjeringen i to år (1953-1955). Hun var altså i den tidlige generasjonen av kvinner som var fulltidspolitiker, samtidig som hun var gift og hadde barn. Rakel Seweriin tok utradisjonelle valg som ble viet oppmerksomhet i omtalene av henne, men hun møtte ikke bare positive reaksjoner.
Foredraget trekker frem noen sider fra hennes oppvekst og familiebakgrunn, hennes politiske dannelse og noen av reaksjonene som var synlige i dagpressen.
Hva var hennes egen opplevelse av valgene hun tok?
-
Rakel Seweriin, tatt ca 1980. Foto: Fam. Seweriin.
Foredrag og arrangementer gjennom hele Kvinneåret 2025
En gang i måneden vil vi ha et foredrag eller arrangement hvor vi forteller om enkelte kjente kvinner fra historien, kvinnelig stemmerett, kvinnelige kvinnesaksforkjempere, «kvinnelige» roller i dag, hvalfanger-koner og mye annet.