- 1/1
Sverresborg i Bergen, Norsk Borgsenter
Befestningsverk
En borg er en type befestningsverk. Befestningsverk skal holde folk utenfor eller innenfor og har som funksjon å forsvare et område, men kan også ha økonomisk og administrativ betydning.
Ikke minst kan befestninger være symboltunge maktdemonstrasjoner som markerer dominans og revir. Befestningsverk kan for eksempel være bygdeborger, palisader borgtårn eller grensemurer, som Den kinesiske mur.
En borg er et sluttet forsvarsanlegg. Den er lukket inne av murer. Borgen kan være bolig for både kongelige og andre og ha en representativ funksjon. En borg er ofte lagt på et høydedrag, slik at man har god oversikt over området rundt. Borgen beskytter alltid et område.
Ulike borger
Det finnes flere typer borger fra forskjellige perioder i Norge:
- Bygdeborger fra jernalderen
- Borger av tre fra tidlig middelalder
- Bispeborger og lokale forsvarstårn for stormenn
I dagens Sarpsborg i Østfold er det funnet rester etter en jordvoll med voldgrav datert til 1000-tallet som knyttes til Olav Haraldsson (Olav den hellige). I Båhuslen, ikke langt fra dagens Konghelle, reiste Sigurd Jorsalfare en borg av typen «motte and bailey» i begynnelsen 1100-årene.
Det er middelalderens kongelige borganlegg i stein som skal være gjenstand for forskning og formidling gjennom Norsk Borgsenter de neste fire årene.
Kongelige borganlegg i stein
Under borgerkrigsperioden (1130-1243) i Norge ble det reist borger i stein.
Sverre Sigurdsson (1151-1202) bygde borg utenfor Nidaros og i Bergen på 1180-tallet.
Håkon Håkonsson (1203-1263) fortsatte borgbyggingen i Norge. Kong Håkon utbedret borganlegget på Berget i Tønsberg og kongsgården i Bergen. Han skal ha oppført Dyngehus og borgen på Ragnhildsholmen, begge to forsvarsverk i Båhuslen. Håkon bygde også Mjøskastellet i Mjøsa og borgen på Valdisholmen i Glomma.
Håkon 5. Magnusson (1270-1319) oppførte Vardøhus, Akershus og Båhus. Etter hans regjeringsperiode avtok borgbyggingen. Reparasjoner og utbedringer på Tunsberghus, Akershus, Båhus og Bergenhus er belagt i skriftlige kilder i århundrene som fulgte.
Tunsberghus, Akershus, Bergenhus og Båhus kalles for riksborger. Disse var kongelige residenser og administrasjons- og forvaltningssentre for området rundt.
Mange navn
I middelalderen kunne en borg bli omtalt som «castellum» («kastala», «kastell») eller «castrum». Castrum kan bety både «borg», «hus» og «slott». I senmiddelalderen, fra ca. 1350, blir ordet «hus» mer og mer brukt i Norden, slik som Tunsberghus, Akershus og Båhus.
- 1/1
