- 1/1
Slottsfjellsmuseet fikk fra 1. januar 2012 ansvaret for daglig drift og formidling av Slottsfjellstårnet, Tønsbergs viktigste ikon.
Selve tårnet er fra 1888, men symboliserer Slottsfjellsområdets tilknytning til middelalderen. Tårnet er plassert sentralt i ruinparken fra det som en gang var en av Nordens største middelalderborger.
Historikk
Første gang vi hører om Slottsfjellet er i 1165 under Valdemar av Danmarks besøk i byen. Saxo Grammaticus nevner i sin Gesta Danorum at «noen få av Erling Skakkes tilhengere flyktet opp på berget som var befestet». Våren 1168 kom Valdemar tilbake. Siden Erling Skakke hadde rømt byen, besteg Valdemar fjellet, men ifølge sagaen var berget godt befestet og fra naturens side uinntagelig.
I flere perioder under middelalderen var borgen på Slottsfjellet sentrum for kongemakt og landets administrasjon. Midt under den dramatiske borgerkrigstiden på 1100–1200-tallet ble borgen beleiret av kong Sverre og birkebeinerne. Baglerflokken, med Reidar Sendemann som leder, forsvarte borgen og holdt stand i 20 uker, men måtte til slutt overgi seg.
Tårnet og kongemakten
I Håkon Håkonssons saga fortelles det at steinmurene rundt Slottsfjellet ble forsterket i kongens tid, likeledes ble Bredestuen og kastellene mot sør, nord og vest reist. Kong Håkons sønn Magnus Lagabøte ble født her, og kong Magnus bygde borgens «Teglkastell» under sin regjeringstid. Den eneste gangen vi kjenner til at det ble preget mynt i byen, var under Eirik Magnussons regjeringstid, en mynt med innskriften:«Ericus Rex Noweg – Castrum Tunsbergis».
Håkon 5 Magnusson, konge fra 1299–1319, regnes som den siste konge av Sverres mannsætt. Håkon fødtes og døde på Tunsberghus festning.
Kong Magnus Eriksson, dattersønn til Håkon 5 og konge over Sverige og Norge, møtte sin unge brud Blanka i Tønsberg i 1335. Grevedatteren fra Namür ankom med flere skip og et stort følge. Fra kongen mottok hun festningen Tunsberghus med områdene rundt, som «morgengave», og hit trakk hun seg tilbake under de dramatiske politiske og økonomiske uår hun opplevde.
Magnus og Blanka fikk to sønner, Erik og Håkon. Håkon 6 giftet seg med Margrethe, datter av kong Valdemar av Danmark. Våren 1363 deltok dronning Blanka i bryllupet deres i København. Samme sommer døde hun på Tunsberghus, 44 år gammel.
Gjennom Håkon og Margrethe blir Norge etter hvert ført inn i Kalmarunionen, og Tunsberghus mister sin opprinnelige betydning. Danske fogder ble innsatt i stedet, som danskekongens forlengede arm. Tidlig på 1500-tallet var misnøyen i Norge stor. I mai 1503 kom en svensk hær til Oslo, anført av Svante Nilsson. I den forbindelse ble Tunsberghus plyndret og brent. Bønder fra Sande var deltagere i angrepet. Lensherren på Tunsberghus, Mattis Olsson, ble drept, og borgen ble aldri senere gjenoppbygget.