Nordkastellet
Porttårnet mot nord, Nordkastellet, lå framskutt et par meter fra ringmuren, i en ca tre meter bred kløft. En like bred vei forsterket med store steiner, ledet bratt opp til porten. Tårnfundamentet hadde meterbrede murer og målte ca 10 x 7 meter. Porten var ikke plassert i senter, så mot vest har det vært plass til en vaktstue, antagelig også med en trapp opp til 2. etasje. Dette tårnet kan også ha vært påbygd med teglsteinmateriale, men det er funnet få profilerte stein. Antagelig hadde denne inngangen ikke så høy status som Syd-kastellet. Også her kan det ha stått et tidligere tretårn, som ble forsterket i stein under kong Håkon Håkonsson.
Vestkastellet og de to porttårnene hører antagelig til samme byggeperiode. Inngangen mot nord kan ha vært så stor at en hest med last kunne snu innenfor porten. Vi antar at dette har vært stedet hvor bøndene fra omegnen leverte sin skatt i form av varer fra gården. Det er uklart hvordan soldatene i ufredstider og i pressede situasjoner kunne ha kontakt med vakttårnet mot byen. Kan det ha vært et signalsystem via det største tårnet på toppen?
Visste du at?
…. tusenvis av teglstein ble fraktet opp til borgen denne veien? En stor teglindustri ble anlagt på Tallak (derav navnet) der Slottsfjellsmuseet i dag har sitt bygdetun. Antagelig ble det i nærmere 300 år, fra midt på 1200-tallet til et stykke ut på 1500-tallet, produsert tegl her.
Teglsteinen ble hovedsakelig brukt til monumentalbygninger på borgen og i byen, men kan også godt ha blitt eksportert. Den store teglovnen kunne brenne opp til 20.000 tegl på en gang, og teglproduksjonen på Tallak er det eldste tegn på industrilignende virksomhet i Tønsberg. Selve teknikken med brent tegl har vært kjent i Egypt og i Midtøsten i flere tusen år, men i nordisk sammenheng kom den først til Danmark på 1100-tallet. Teglverket på Tallak er et av de første som ble etablert her i landet, og Tønsberg spilte antagelig en ledende rolle i middelalderens produksjon av tegl.