Prinsesse Kristina / Princess Kristina

Vinteren 1234 ble det i Bergen født en prinsesse. Faren var den mektige kong Håkon Håkonsson og moren var dronning Margrete, datter av hertug Skule. Kongsdatteren fikk navnet Kristina, og hun skulle bli en myteomspunnet prinsesse.

Håkon Håkonssons saga, ført i pennen av Sturla Tordsson rett etter kongens død, forteller detaljert om viktige hendelser i prinsessens liv, om bryllupsplanene og ekteskap med spanskekongens bror.

Høsten 1256 kom spanske utsendinger til Tønsberg med budskap fra kong Alfonso 10. og ønske om prinsesse Kristina som hustru for en av hans brødre. Kong Håkon samtykket, og året etter reiste Kristina fra Tønsberg med stort følge den lange veien til Valladolid i Spania. Der ble hun og følget godt mottatt av kong Alfonso og bryllup ble feiret med den yngste av brødrene, don Felipe. Paret flyttet inn i palasset i Sevilla, men ekteskapet ble ikke langvarig. Fire år senere døde prinsessen, barnløs og bare 28 år gammel. Hun ble gravlagt i den nordspanske byen Covarrubias, 800 km fra Sevilla. Mytene er mange om hvordan hun hadde det i Spania.

Hva var årsaken til at Kristina giftet seg med den spanske kongens bror? En mulighet kan være at kong Alfonsos politiske virksomhet i mange år var basert på å bli kronet til tysk-romersk keiser. Det tysk-romerske keiserriket strakte seg på sitt største fra Nordsjøen til Jerusalem og var det europeiske nervesentrum i middelalderen. 

Kong Alfonso var i sin iver etter å oppnå den tysk-romerske keiserkronen ute etter allierte – og kong Håkon ble ansett for å være en av de mest innflytelsesrike monarker i Nord-Europa. Dessuten sto norskekongen på god fot med både Tyskland og England, og Norge var en betydelig sjøfartsnasjon, noe som kunne komme spanskekongen til nytte ved eventuelle korstog.

Det er ikke mange som vet at det finnes en gjenstand som med sikkerhet har tilhørt prinsesse Kristina. Og det er en bønnebok, eller et psalter, som i dag oppbevares på Det Kongelige Bibliotek i København. Det er et håndskrift som består av 175 blad, det er 20 cm høyt og 14 cm bredt. Boken inneholder Davidssalmene i latinsk oversettelse, etterfulgt av bønner og litaniet. Psalteret innehar rike minuskler og illustrasjoner. På psalterets perm finnes følgende innskrift: ”Dette psalter eide Jomfru Kristin, datter av Kong Håkon. Fru Ingebjørg gav det til sin datter Ellin”. Man har klart å følge bokens eiere helt opp til 1500-tallet.

Psalteret kan ha vært gitt i gave til kong Håkon og stammer trolig fra Frankrike. Kong Håkon kan deretter ha gitt psalteret som gave til sin datter Kristina. Lot hun psalteret bli igjen i hjemlandet da hun forlot Norge sensommeren 1257? Eller ble det brakt tilbake til Norge etter hennes død? I 2021 lånte Slottsfjellsmuseet-Norsk Borgsenter inn denne fantastiske boken som vi vet at hun eide!

Både Karl Wedel Jarlsberg (1928) og Magnus Grønvold (1935) mente at Kristinas sarkofag måtte befinne seg i korsgangen i den lille stiftskirken i Covarrubias.  I 1952 ble det satt i gang restaureringsarbeider i kirken, og håndverkerne måtte flytte på to av sarkofagene. 

Man trodde bestemt at den første av sarkofagene var tom og for å ikke forløfte seg, tok de av lokket. Til sin store forbauselse oppdaget de en liten trekiste inni sarkofagen! Kisten viste seg å inneholde et delvis mumifisert skjelett, noen lærknapper og broderte trøyer. På mumiens venstre skulder var det festet en sammenfoldet pergamentbit. Perganmentbiten viste seg å inneholde formler mot øreverk.

I 1958 ble sarkofagen formelt åpnet for å ta en rettsmedisinsk undersøkelse av restene. Gravfunnet besto av:

Pergamentbitene med formler mot øresmerter kan tyde på at hun døde av øresykdom.

Ekteskapsinngåelse var en av de viktigste formene for etablering av nettverk og allianser i middelalderen. Det var derfor ikke uvanlig at kongsdøtre ble bortgiftet. En av mytene rundt prinsessen forteller at hun døde som følge av det varme klimaet i Syd-Spania og av hjemlengsel til Tønsberg. I følge sagaen kunne prinsesse Kristina imidlertid selv velge hvem av de spanske kongebrødrene hun ville gifte seg med, noe som tyder på at hun hadde en grad av valgfrihet. 

Prinsessen valgte don Felipe, prinsen som var nærmest henne i alder. Don Felipe er blitt beskrevet som omgjengelig, snill, aktiv og glad.  Det er også blitt fortalt at Kristina var munter og lett til sinns under den lange reisen til Spania for å gifte seg. Hun visste nok hva som var forventet av henne, og spilte rollen sin godt. Hun var jo representant for sin far kong Håkon og for Norge!

In the winter of 1234 a princess was born in Bergen. Her father was the powerful King Håkon Håkonsson and her mother was queen Margrethe, daughter of the duke Skule. The king’s daughter was named Kristina and she would become the subject of many a myth.

Håkon Håkonsson’s saga, written by Sturla Tordsson right after the king’s death, gives a detailed account of important events in the princess’ life, including the planning of her wedding and the subsequent marriage to the king of Spain’s brother. 

In the autumn of 1256 Spanish envoys arrived in Tønsberg with a message from King Alfonso X and a request for Princess Kristina to become his brother’s wife. King Håkon agreed and the year after Kristina left Tønsberg headed for Valladolid in Spain, accompanied by a substantial entourage. Once there, she was well received by King Alfonso and they celebrated her wedding to his youngest brother, don Felipe. The couple moved into the palace in Seville, but the marriage was not to last. Four years later the princess died, childless, and only 28 years old. She was buried in the northern Spanish town of Covarrubias, 800km from Seville. There are many myths surrounding her life in Spain. 

What was the reason behind Kristina marrying the Spanish king’s brother? One possibility could be that for many years already, the aim of King Alfonso’s political activity had been to be crowned as German-Roman emperor. The German-Roman realm stretched at its most expansive from the North Sea to Jerusalem and it was the nerve centre of medieval Europe.  

Eager to achive his goal - the German-Roman imperial crown - King Alfonso was searching for allies, and King Håkon was considered one of the most influential monarchs in Northern Europe. In addition the Norwegian king was on good terms with both Germany and England, and Norway was a significant seafaring nation, something which could benefit the Spanish king in the case of prospective crusades. 

Few people are aware that there is an object which with certainty can be said to have belonged to Princess Kristina. It is a hymn book, also called a psalter, which is currently kept in the The Royal Library in Copenhagen. It is a manuscript consisting of 175 leaves, measuring 20cm tall and 14cm wide. The book contains the Psalms of David in Latin translation, followed by prayers and the litany. The psalter sports rich minuscules and illustrations. On the cover of the psalter we find the following inscription: ‘This psalter was owned by the maid Kristin, daughter of King Håkon. Mrs Ingebjørg gave it to her daughter, Ellin.’ It has been possible to track the owners of the book all the way up until the 16^th century. 

The psalter may have been a gift for King Håkon and probably hails from France. King Håkon would have passed it on as a present to his daughter Kristina, and she left it behind when she had to abandon her home in Norway in the late summer of 1257. Perhaps it was a farewell present to a dear friend or relative?   

Both Karl Wedel Jarlsberg (1928) and Magnus Grønvold (1935) believed that Kristina’s sarcophagus had to be in the cloisters in the little parish church at Covarrubias. In 1952 restoration work began in the church, and the workers had to move two of the sarcophagi. 

It was the general belief that the first of the sarcophagi was empty, and so as not to hurt themselves lifting, the workers removed the lid. To their great surprise they discovered a small wooden coffin inside it! The coffin turned out to contain a partly mummified skeleton, some leather buttons and embroidered vests. On the mummy’s left shoulder a piece of folded-up parchment had been attached. It turns out it contained formulas against earache. 

In 1958 the sarcophagus was officially opened in order to run forensic tests on the remains. The grave find consisted of:

The parchment with the formulas against earache could indicate she died of an ear disease.

Marriage was one of the most important forms of establishing networks and alliances in medieval times. Therefore it was not unusual for kings’ daughters to be married off. One of the myths surrounding the princess claims she died as a result of the hot climate in Southern Spain and homesickness for Tønsberg. However, according to the saga Princess Kristina could choose which of the Spanish king’s brothers she wanted to marry – something which indicates she had a certain degree of choice. 

The princess chose don Felipe, the prince closest to her in terms of age. Don Felipe has been described as sociable, kind, active and cheerful. It has also been said of Kristina that she was jolly and lighthearted during the long journey down to Spain to get married. She knew what was expected from her, and that her most valuable task was to represent her father, family and country in the most prestigious way.