Svend Foyn og Tønsberg

Pioneren Svend Foyn, født i Tønsberg i 1809, innledet en ny epoke i fangsthistorien.

 

Sel- og hvalfangst ble viktige næringsveier i 1800-tallets Norge, og Svend Foyn var en ivrig pådriver og utvikler av tekniske forbedringer.  Hans bruk av granatharpun og dampdrevne hvalbåter gjorde det mulig å drive fangst på verdens største dyr, blåhvalen. Gjennom fangsten skapte han sin formue.

Svend Foyn etterlater seg mange spor i Tønsberg.  En rekke bygninger og steder forteller fremdeles historien om et religiøst liv, en arbeidsgiver som sørget for sine arbeidere, om barndomshjem og om hans mange bidrag til fellesskapet.

 

Hvalfangst – et økonomisk eventyr

Det var oljen fra det verdifulle spekket, som gjorde sel- og hvalfangst til et økonomisk eventyr.  Svend Foyn var gründer, men i samtiden var det mye uro rundt hans person. Ikke alle hans avgjørelser falt i god jord, verken i Tønsberg eller der han drev fangst og opprettet fangststasjoner langs Finnmarkskysten.

Derimot fikk han et ettermæle som var en stor helt verdig. Kanskje er det først etter totalfredningen av hvalen og opphøret av hvalfangsten i 1968, at det er blitt satt spørsmålstegn ved den overbeskatning av hval Svend Foyn hadde vært med på å innlede.

 

I Svend Foyn-rommet viser vi en kortversjon av Erik Jacobsens nye film; Svend Foyn- gutten ingen hadde tro på.