- 1/1
Svend Foyn og Tønsberg.
Revitalisert og modernisert utstilling
Utstillingsåpning: 23. januar 2025.
Utstillingen som har stått i dette rommet i mange år har lenge vært moden for en modernisering.
Vi ser at nye krav til bevaring og sikring av kulturarv, og nye generasjoners bruk av museer gjør det nødvendig å forandre dagens uttrykk. Derfor bruker vi et ord som revitalisering, men vi kunne også omtalt dette arbeidet som en modernisering eller fornyelse av en sentral utstilling på Slottsfjellsmuseet.
Modernisering for å møte nye kommunikasjonsformer og fornyelse ved at vi viser en kortversjon av Erik Jacobsens nye film; Svend Foyn- gutten ingen hadde tro på.
Om utstillingen
Pioneren Svend Foyn, født i Tønsberg i 1809, innledet en ny epoke i fangsthistorien.
Både sel- og hvalfangst ble viktige næringsveier i 1800-tallets Norge og Svend Foyn var en ivrig pådriver og utvikler av tekniske forbedringer. Hans bruk av hvalkanon med granatharpun og dampmaskin gjorde at verdens største dyr lot seg temme, og gjennom fangsten skapte han sin formue.
Svend Foyn etterlater seg mange spor i Tønsberg. En rekke bygninger og steder forteller fremdeles historien om et religiøst liv, en arbeidsgiver som sørget for sine arbeidere, om barndomshjem og om hans mange bidrag til fellesskapet.
Hvalfangst – et økonomisk eventyr
Det var oljen fra det verdifulle spekket, som gjorde sel- og hvalfangst til et økonomisk eventyr. Svend Foyn var gründer, men i samtiden var det mye uro rundt hans person. Ikke alle hans avgjørelser falt i god jord, verken i Tønsberg eller der han drev fangst og opprettet fangststasjoner langs Finnmarkskysten.
Derimot fikk han et ettermæle som var en stor helt verdig. Kanskje er det først etter totalfredningen av hvalen og opphøret av hvalfangsten i 1968, at det er blitt satt spørsmålstegn ved den overbeskatning av hval Svend Foyn hadde vært med på å innlede.
- 1/1
Svend Foyns dagbok er ustilt på Slottsfjellsmuseet.
