Hopp til hovedinnhold

Alléer og siktlinjer

I 1750 bygges ny bolig og administrasjonsbygning, kalt Eidsfos Hovedgård. Det var et trefløyet anlegg, der hovedhuset avgrenser tunet mot vest, og to løsrevne sidebygninger dannet flankene mot sør og nord.

  • Alléen mot Eidsfoss Hovedgård. Foto: Vestfoldmuseene.
    1/1
    Alléen mot Eidsfoss Hovedgård. Foto: Vestfoldmuseene.

Det nye hovedhuset var i én etasje, anlagt omtrent på samme sted som det nedrevne anlegget. Den doble eikealleen fra Bergsvannet kan være anlagt allerede rundt 1700 av Caspar Herman Hausmann, eller kanskje allerede før jernverkseieerens tid her. I flukt med denne aksen, gjennom midtgangen i hovedhuset, var det en siktlinje ned mot Eikeren.

Fra hovedbygningens langfasade, strekker en allé seg nordover, og ned mot fossen og jernverkets opprinnelige plassering. Aksen ble strukket videre fra hovedhuset sørover inn i parterrehagen, slik at hovedgården er klart plassert i sentrum av et større tuktet landskap, med jernverket bokstavelig talt underlagt Hovedgården som administrativt og topografisk sentrum.

Hageanlegget på Eidsfos Hovedgård

Renessanseanlegget på Eidsfos Hovedgård er kjent som et østlandsk motstykke til Rosendal i Hardanger. Den eldste delen, parterrehagen, antas å ha blitt anlagt allerede på begynnelsen av 1700-tallet. I ca. 1800 ble hagen utvidet med en landskapspark ned mot innsjøen Eikeren.

Gjennom 1900-tallet ble hageanlegget forenklet og delvis fjernet, men i 2000 ble fire av de opprinnelige 16 kvarterene i parterrehagen gjenskapt.

Museum24:Portal - 2024.11.2 5
Grunnstilsett-versjon: 2