Eidsfos hovedgård

Eidsfoss Hovedgård eies og driftes av stiftelsen Eidsfos Hovedgård, etablert i 1991 for å ta vare på og utvikle anlegget med hovedhus, sidefløy og hageanlegg.

Hovedbygningen ble fredet av den «antikvariske bygningsnævnd» i 1923 med riksantikvar Harry Fett som formann, og er et av Vestfolds få herskapelige, fredete bygninger. Hovedhuset er oppført i rokokkostil, med en førsteetasje fra ca. 1750 og tilført en inntrukket annenetasje i 1780-årene. Sidebygningen kalles «Kavalérfløyen», og stammer fra anleggets tidlige periode. I dag rommer den blant annet Galleri Eidsfos Hovedgård, og en liten utleieleilighet.
Eidsfos Hovedgård har selskapslokaler som driftes av Helmut Hammerl. Se eidsfos-hovedgard.com

Eidsfoss hage

Det formelle hageanlegget – parterrehagen - var trolig et av landets flotteste renessanseanlegg, oppført med 16 kvarterer (beplantede, firkantete felt)  på begynnelsen av 1700-tallet. Noen har beskrevet hagen som et slags østlandsk motstykke til Baroniet i Rosendal. Hagen ble utvidet med en landskapspark fra ca. 1800, som strakk seg fra Bergsvannet i øst til Eikeren i vest. På 1950-tallet ble hagen forenklet med anlegningen av plen over parterret, og landskapsparken grodde igjen.

4 av de opprinnelige 16 kvarterene i parterrehagen ble etablert på nytt i løpet av 1990-årene. Utformingen ble basert på landskapsarkitekt Ragnhild Momraks hovedoppgave på Ås landbrukshøyskole i 1990. Vedlikeholdet av hagen utføres på dugnad av styremedlemmer i stiftelsen Eidsfos Hovedgård.
Hagen er åpen og kan oppleves av alle. Omvisninger i hovedhuset på bestilling, se under kontaktopplysninger.

Oversiktsbilde av hovedgården med park og hage

I 1795 kjøper Peder von Cappelen Eidsfos Jernverk, og med han har jernverket en blomstringstid. Hans kone, Marie Christine von Cappelen, er kjent som Norges første kvinnelige botaniker, da hun samlet og registrerte floraen på Eidsfoss og omegn med bruk av datidens vitenskapelige metoder og begreper.

Bildet viser utsikt over parterreanlegget «Haven», Eidsfos Hovedgård.

Hagen var først og fremst grunnet i behovet for en kjøkkenhage, et nytteanlegg for å forsyne verkets administrasjon med nødvendige matvarer. Trolig ble en pryd-del etablert samtidig, som representasjon av eierens stand og stilling.

Frivillige i sving i hagen

I dag møtes publikum av et representativt, men forenklet hageanlegg som vedlikeholdes av stiftelsesstyrets medlemmer. Stiftelsen Eidsfos Hovedgård mottar årlig midler fra Hof kommune, som først og fremst brukes til vedlikeholdet av plenene.

Den doble eikealeen mellom hovedgården og Berksvannet på høsten

I 1750 bygges ny bolig og administrasjonsbygning, kalt Eidsfos Hovedgård. Det var et trefløyet anlegg, der hovedhuset avgrenser tunet mot vest, og to løsrevne sidebygninger dannet flankene mot sør og nord.

Bildet viser et maleri av Eidsfos Hovedgård i hvitt med rød takstein.

Eidsfos Hovedgård har gjennom tidene hatt mange ulike eiere som på hver sin måte har preget bygningens fasade, hageanlegg og interiør.

Eidsfos Hovedgård er utstyrt med mange vakre støpejernsovner, som både smykker rommene og bidrar til «den gode, gammeldagse varmen og atmosfæren».