Hageanlegget på Eidsfoss hovedgård
Renessanseanlegget på Eidsfoss hovedgård er kjent som et østlandsk motstykke til Rosendal i Hardanger. Den eldste delen, parterrehagen, antas å ha blitt anlagt allerede på begynnelsen av 1700-tallet. I ca. 1800 ble hagen utvidet med en landskapspark ned mot innsjøen Eikeren.
Gjennom 1900-tallet ble hageanlegget forenklet og delvis fjernet, men i 2000 ble fire av de opprinnelige 16 kvarterene i parterrehagen gjenskapt.
- 1/1
Parterrehagen ved Eidsfoss hovedgård.
Eidsfoss jernverk
Eidsfoss jernverk ble etablert i 1697 av generalmajor Caspar Herman Hausmann (1653–1718). Han var av holsteinsk herkomst, sønn av Margrethe Pape og Daniel Hausmann. Margrethe Pape hadde en fortid som Frederik 3s elskerinne, et forhold som resulterte i sønnen Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704.), som er byggherren til Herregården i Larvik – og altså Hausmanns eldre halvbror.
Administrasjon, forvalterbolig og innkvartering
Hausmann, som var bosatt i sin store bygård i Tollbodgaten i Christiania med sin familie var, foruten jernverkseier, en beryktet offiser, godseier, trelasthandler og skipsreder. I 1718 ble han utnevnt geheimeråd.
Mye av sitt omfattende og velfylte jordegods skyldtes hans ekteskap med Karen Nielsdatter Toller (1662–1742). Også deres sommersted i Oslo, den gamle bispegård (i dag Oslo ladegård), var en arv gjennom Karens far, assessor i Overhoffretten og viselagmann i Tønsberg, Niels Toller d.y. Her førte de et stort hus og drev blant annet hagebruk.
Ved etableringen av jernverket på Eidsfoss ble Eid gård tatt i bruk som verkets administrasjon, forvalterbolig og innkvartering for Hausmann i periodene han og Karen Toller oppholdt seg her.
Gården var plassert på høyden mellom Bergsvannet og Eikeren, mens jernverket ble lagt nedover langs Eidsfossen. Det er alminnelig antatt at det samtidig også ble anlagt et hageanlegg i tilknytning til Eid gård, men det kan vel tenkes også at gårdens opprinnelige hage ble videreutviklet av Hausmann.
Kjøkkenhage og nytteanlegg
Hagen var først og fremst grunnet i behovet for en kjøkkenhage, et nytteanlegg for å forsyne verkets administrasjon med nødvendige matvarer. Trolig ble en pryddel også etablert samtidig, som representasjon av eierens stand og stilling.
Hagen på Eidsfoss anlegges ca. 20 år etter Gyldenløves herregård og storslåtte residenshage sto ferdig, og samtidig som, eller like etter at, hans steinhus var under bygging. Det er ikke usannsynlig at Hausmann har skjelet til sin eldre halvbrors representative herregårdsanlegg – og jernverk.
I følge Ragnhild Momrak (1990) ble hagen « … bygd i flatt lende på sydsida av bygningen. I eit rettvinkla system vart det lagt ut parterrekvarter etter velkjend renessansemønster. Dette er et system som i tid kjem før den gjennomgåande symmetriske hovudaksen. Hageanlegga i Telemark og Vestfold inneheldt ofte dette karakteristiske trekket, som vart vanleg rundt 1750.»
Hun tolker også parterreanlegget her til å ha vært inndelt i 16 kvarterer, med en samlet utstrekning på ca. 65 x 65 meter, slik Christian Gartner anbefalte i sin bok Horticultura fra 1694 .
På siden av blomsterkvarterene ligger et parterre som betegnes som «St. Georgskorset», og som i dag er sterkt endret etter restaureringsprosjektet i 1990-årene.