-
Fra Herregården skimtes Larvik kirkes tårn. Foto: Georg Aamodt.
Hvorfor «Akantus»?
På bakgrunn av nesten 20 års samarbeid om Herregården har Larvik kommune og Vestfoldmuseene opprettet et felles prosjekt som har fått navnet «Akantus».
Navnet spiller på akantusornamentikk som var et mye brukt motiv under renessansen og barokken, men som også er utgangspunktet for rosemalingen.
I Herregården finnes akantusmotivet i den malte dekoren og på den bevarte søylen fra Gyldenløves steinslott. Akantusmotivet går dessuten igjen på det kjente bykartet over Larvik fra ca. 1690.
Den felles ambisjonen for Akantus-prosjektet er å fremheve og styrke grevskapshistorien gjennom forskning og formidling, som attraksjon, som en kraft i byutviklingen og som en samskapingsarena.
Herregården i Larvik: en unik historie
Vestfolds historie skiller seg fra resten av Norge med det to grevskapene Laurvigen og Griffenfeld (senere Jarlsberg) opprettet i henholdsvis 1671 og 1673.
Herregården ble oppført som residens for grevskapet Larvik i 1674 og den tilhørende hagen var sannsynligvis ferdig anlagt i 1680. Byggherren var Danmark-Norges stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve (1638-1704). Herregården var residens i grevskapet og hadde både en symbolsk funksjon og en bruksfunksjon. Anlegget representerte eneveldets tilstedeværelse i Norge og samtidig stedet der greven bodde når han besøkte Larvik og Norge. Det var et sted som kunne ta imot standspersoner, men også et senter for grevskapets administrasjon.
Herregården i Larvik er et av de viktigste kulturminnene i Norge fra 1600- og 1700-tallet, og ble fredet i 1923. Bygningen med hagen ble kjøpt av Larvik by i 1820 og var i bruk som kommunalt bygg med funksjon som skole, teatersal og bolig i over hundre år. Hagen ble i denne tiden brukt som park og gartneri. Herregården ble restaurert og gradvis tatt i bruk som museum fra 1920-årene og fremover.
Ny giv for museum og byutvikling i Larvik
I 2021 vedtok Larvik kommune oppstart av et byutviklingsprogram med gjenskaping av Herregårdens hage og flytting av Larvik Museum som to av de første prioriteringene.
Året etter ble flytting av museet til gamle Mesterfjellet skole og kommunal finansiering av skolens rehabilitering vedtatt.
I 2022-2023 ble Akantus støttet med 25 millioner i fylkeskommunale tilskudd. Vestfoldmuseene har i tillegg søkt Kulturdepartementet om drifts- og utviklingsmidler over statsbudsjettet for å styrke Akantus-prosjektet. Som et «startskudd» ble det bevilget en engangssum på 3 millioner til prosjektet over statsbudsjettet 2024.
Hva skjer nå?
Forskning er grunnlaget for videre utvikling av området og for Vestfoldmuseenes formidling. Derfor er arkivstudier og publisering av Herregården og grevskapets historie prioriterte områder som vil fortsette i årene som kommer.
Ved en framtidig reetablering av Herregårdens hage er det avgjørende at vi har tilstrekkelige kunnskaper om hvordan hagen så ut. Derfor satses det betydelige midler på et hagearkeologiske undersøkelser.
Samtidig som arkivundersøkelser og arkeologi skaffer oss et større kunnskapsgrunnlag, har Vestfoldmuseene og Larvik kommune bestilt en mulighetsstudie for området som rommer Herregården, Herregårdshagen, Gamle Mesterfjellet skole, Herregårdsbakken og Herregårdssletta.
Disse tiltakene kan du lese mer om under.
Mulighetsstudien
Høsten 2022 utlyste Larvik kommune og Vestfoldmuseene en konkurranse om å utarbeide en mulighetsstudie for et museumsanlegg, en historisk hage og et nyskapende byutviklingsprosjekt. Fellesnevneren for mulighetsstudien er altså Akantus-prosjektet, med mulighetene som ligger innenfor prosjektets geografiske rammer.
Til sammen 50-60 av Norges og Nordens mest prestisjetunge miljøer innenfor arkitektur og landskapsarkitektur leverte tilbud. Like før jul landet valget på et team som består av landskapsarkitekter fra SLA, arkitekter fra LPO Arkitekter og utstillingsarkitekter fra Kvorning Design.
Hva mulighetsstudien inneholder
Mulighetsstudien vil presentere en tolkning og forslag til reetablering av et historisk hageanlegg basert på arkeologiske undersøkelser og historiske kilder. Den vil også foreslå funksjoner og samspill mellom museet, Verket og frivillige og besøkende fra fjern og nær.
Det er en rekke hensyn å ta for en hage som både skal harmonere med Herregården, selve utgangspunktet for hageanlegget, og oppleves som nyskapende, fremtidsrettet og relevant. Ganske ubeskjedent ønsker vi at hageanlegget skal oppfylle Gyldenløves ambisjoner om noe grensesprengende og ekstraordinært for Larvik og Norge.
Anbefalingene fra Mulighetsstudien vil presenteres våren 2024.
-
Silketapet fra Herregården.
Arkeologi i Herregårdens hage
I 2019 ble et hagearkeologisk prosjekt opprettet som et samarbeid mellom Larvik kommune, Vestfoldmuseene, fylkeskommunens arkeologer i Kulturarv og hagekunsthistorikere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ett av hovedmålene for det hagearkeologiske prosjektet er å få en avklaring på hva som finnes i bakken av fysiske spor etter Herregårdens hage.
Med økonomisk støtte fra Riksantikvaren begynte de første undersøkelsene i 2020. Et utvalg områder ble scannet med georadar. Det ble gjort interessante funn, men disse måtte suppleres med fysisk arkeologi. I 2021 ble derfor sjakter åpnet like utenfor østfløyen. Det ble funnet spor etter blant annet gangveier, dam, dyrkingsfelt og plantegroper. Konklusjonen var at det var stort potensial for flere funn etter barokkhagen. Rapporten fra undersøkelsene i 2021 kan du lese her.
I 2022 var forskerne og arkeologene igjen på plass for nye utgravninger. Allerede første dag ble delene av murene til en større bygning blottlagt under tonnevis med nyere fyllmasser. De følgende dagene fortsatte arbeidet med å avdekke murfundamenter. Steinslottet, Gyldenløves «steenhuus», var funnet. Dette funnet var en begivenhet - viktig både i seg selv og for tolkningen av det unike, historiske hageanlegget som en gang lå her. Rapporten fra undersøkelsene i 2022 kan du lese her.
I 2023 ble det gjennomført undersøkelser både ved steinslottet og Banketten, prydhagen som lå like sør for denne bygningen. Gleden var stor da arkeologiteamet fant dreneringsgrøfter, gangveier og plantegroper bevart like under gressplenen. Den nordøstre delen av steinslottets murfundamenter ble også avdekket. Rapporten kan leses her.
Nå gjenstår å avdekke de siste delene av slottets murfundamenter. Samtidig planlegges fremtidige undersøkelser i andre deler av den historiske hagen.
Jakten på den tapte hagen
Artikkel skrevet av Aleksander Vågen Oxholm, fagkonsulent ved Larvik museum:
Utgitt i Aftenposten Historie, oktober 2023.
- 1/1
Utgravinger ved Herregården. Foto: Georg Aamodt.
Faktaboks
Akantus-prosjektet, hva skjer fremover?
- Forskningsbasert publikasjon om grevskapet, Herregården og hagen
- Gamle Mesterfjellet skole rehabiliteres for innflytting av museum, Verket og frivilligheten i 2025-2026
- Planlegging av samskaping og ny drift i den gamle skolebygningen
- Arkeologiske undersøkelser i Herregårdshagen